Krenka, eller bare uenig?

Hør her:

Spotify
Apple Podcasts
Castbox
Google Podcasts

Kjersti Løken Stavrum leder Ytringsfrihetskommisjonen og er administrerende direktør i Stiftelsen Tinius. Hun er ikke så glad i begrepet krenking, og mener man bør være mer bevisst når man bruker det.

- "Krenket" er jo egentlig ikke noe du bruker om deg selv. Det er noe en kan bruke om en annen, og derved redusere engasjementet til noe som er litt stusselig, eller litt feil. I den grad man bruker det om andre, så tenker jeg at man kan trekke pusten og se om det er en mer presis betegnelse på hva hvilken følelse man tror har oppstått, sier hun i Kommunikasjonspodden. 

Blir samfunnsdebatten påvirket av frykten for å krenke? Er vi for forsiktige med å si hva vi egentlig mener? Hør episoden her:

Et av ytringsfrihetens premiss er jo nettopp det at vi ikke alltid kan eller bør være enige. 

- Det er en fin ting at det er uenighet. Vi har ulike interesser, og det må vi forstå. Derfor synes jeg at det å snakke om krenkelser når folk egentlig bare er uenige - det må vi i hvert fall slutte med, sier hun. 

-  Ytringsfrihet er ikke retten til å si det mange er enige i og ingen blir sinte for. Ytringsfrihet er et randsonefenomen som gjør seg gjeldende først når det begynner å støte mot det som noen nettopp blir såret over, sier Stavrum. 

Hun er også glad for at det dukker opp nye sosiale medium, som Clubhouse, så de etablerte mediene blir utfordret.

- Jeg er kjempehappy med at vi har fått et nytt sosialt medium som er muntlig. Jeg syns det er kjempespennende. Jeg skulle ønske at vi hadde flere utfordrere til de store, og da er det jo særlig Twitter og Facebook vi snakker om. Fordi når vi diskuterer ytringsfrihet så graviterer det egentlig til at vi sitter og snakker om hvordan en tråd på Facebook er, og det blir for snevert. At det kommer nye aktører, er veldig spennende, sier Stavrum.

Sosiale medier

Hvordan balanserer vi ytringsfrihet og lojalitetsplikt i sosiale medier?

Les mer

Retten til å ytre og retten til å motta 

Ytringsfrihetskommisjonen er i gang med å oppsummere hvilken status ytringsfriheten har i Norge i dag, og skal avlevere sin rapport om et drøyt år. Stavrum mener det står godt til.

- Hovedsakelig mener jo jeg at ytringsfriheten er på vei fremover. Vi har hele tiden mange spennende og vanskelige diskusjoner om ytringsfriheten, som jeg tror gjør at folk blir veldig bevisste på ytringsfrihet. Og så tror jo jeg at vi må bruke den klokskapen til å se det store bildet. Nå for tiden er jeg litt bekymra fordi alle skal snakke ned ytringsfriheten, og jeg er redd vi baksnakker den så mye at vi kanskje kan snevre den inn uten at det er grunn til det, forklarer hun. 

Hun legger også til at selv om hun ikke ville valgt seg kommunikasjonsfolk i førstelinjen dersom hun skulle gå til krig for ytringsfriheten, så er ansvaret for å gi redelig informasjon i desto større grad kommunikasjonsfolks ansvar.

- Ytringsfrihet et verdipapir med to sider. Den ene er retten til å ytre seg - men ikke plikten selvfølgelig -  og så er det den retten vi har til å motta informasjon, sier Stavrum og er tydelig på hvilke forventninger hun har til de som jobber med kommunikasjon:

- Det å føle på en plikt til å informere godt og redelig - det må kommunikasjonsbransjen ta på alvor. Det forventer vi, for det er jo faget, sier hun.

Fra Google til grønnsaker

En av dem som opplever folk som lett-krenket, er Hanne-Lene Dahlgren. Hun sa opp jobben som analytiker i Google for å spre budskapet om vegetarentusiasme på heltid. Dahlgren har gitt ut to bestselgende kokebøker og blitt en av Norges raskeste voksende matprofiler på Instagram. Hun har ett tydelig mål med arbeidet sitt: å minske kjøttforbruket i Norge. Det opplever hun at mange blir krenket av. 

- Målet er 30 prosent ned innen 2025. Det er det jeg setter alle mine strategiske valg opp mot. Kommer dette til å få ned kjøttforbruket mye, eller lite? Det er sånn jeg velger ut hva jeg skal gjøre, sier Dahlgren i podkasten.

I sine egne kanaler får Dahlgren stort sett positive tilbakemeldinger. Men når hun uttaler seg til media, eller oppsøker spesifikke forum, kan hun fort møte mye kritikk.

- Når jeg går inn i disse debattene, så er det jo ikke for å overbevise den personen som har sendt meg den meldingen. Jeg er rimelig sikker på at det er under en prosent som kommenterer i kommentarfeltet og 99 prosent som leser. Så det er de man skal mene noe for, sier Dahlgren.

Et av kommunikasjonsgrepene Dahlgren har gjort, er å snakke om å spise mer grønnsaker, ikke om å spise mindre kjøtt. Og hva det er som har gjort at hun har lykkes, er hun rimelig sikker på:

- Jeg tror det er folkeliggjøring. Og så handler det om analysen bak. På den første boken hadde jeg femti kjøttelskende familier som testet, på andre boken hadde jeg 300. Jeg gikk dypt til verks for å finne ut hva er det som funker og får smaksløkene til å sitre, selv hos de som elsker lørdagsbiff. Også heter ikke bøkene mine noe med vegetar, men "En skikkelig digg kokebok".