Fra klasserommet til stortingssalen
“Voksne” institusjoner har konstruert et bilde av hva unge ønsker å lytte til, mener Edvard Botterli Udnæs, leder av Elevorganisasjonen.
Edvard Botterli Udnæs er gjest i siste episode av Kommunikasjonspodden, og deler hvordan Elevorganisasjonen kommuniserer med egne medlemmer og større aktører, og hva han mener voksne bør og ikke bør gjøre når de kommuniserer med ungdom.
Hør hele episoden her:
– Elevorganisasjonen er en interesseorganisasjon av, med og for elever og lærlinger i hele Norge. Vi representerer rundt 180.000 elever i ungdomsskole og videregående opplæring, og vi jobber frivillig. Det at vi er av, med og for elever betyr at det ikke er noen voksne på jobb, jeg er den eldste i organisasjonen som 21-åring. Målet vårt, som vi liker å si, er å skape verdens beste skole, forteller Udnæs.
Ungdom er en gruppe med liten makt, som gjerne må bruke utradisjonelle måter å kommunisere på for å bli hørt. Udnæs forteller at rundt en sjettedel av medlemsmassen har stemmerett, som fører til at ungdom i større grad må organisere seg for å få politiske gjennomslag.
– Unge er jo ikke like flinke på å gå ut og stemme som våre eldre motparter, og det gjør at vi må jobbe litt hardere for å bli hørt. Det er ikke veldig åpenbart at man skal høre på unge hele tiden og jobbe for unges interesser i politikken, selv om man liker å si det i alle festsaler - men, det er ikke en like mektig velgergruppe.
– Det er lett å drive med hersketeknikker mot unge, enten om du mener det eller ikke, fordi de er unge og man har dette bildet på “da jeg var ung så var jeg radikal og dum, og nå har jeg fått økonomisk kapital og ser verden som den egentlig er”. Så det er jo lett å skuffe ungdomsorganisasjoner, det er lett å si “bra jobba” og gi en klapp på skulderen, og så ikke gjøre noe av det vi ber om. Det er derfor vi gjøre oss selv til en maktfaktor i den kommunikasjonen vi driver med.
– Hvem er det du snakker til når du er i mediene, er det elevene eller maktapparatet?
– Det er jo faktisk nedfelt i kommunikasjonsstrategien vår, men jeg snakker først og fremst til elevene. Men, det varierer jo veldig fra kanalvalg. Det er veldig få vanlige elever som ser på dagsnytt 18. De jeg snakker til da, det er de i allmennheten som vi ønsker å nå, men det er også politikerne, sier Udnæs.
– De vet hvem som representerer og backer dem
Som leder blir Udnæs tydelig profilert, og mener det å gi organisasjonen et ansikt er en viktig del av kommunikasjonsstrategien.
– Det er veldig viktig for oss at folk har et bilde på hvem organisasjonen er, for folk har et slags behov for å fylle et tomrom når man hører om en organisasjon, et ansikt. Da står man med to valg - enten kan man profilere lederen og talspersonen, og kontrollere det bildet folk får av organisasjonen med at de får meg, eller så kan vi la det være opp til dem, og da blir det ofte stereotypier mot organisasjonen.
– Vi kan ikke kontrollere hvilket bilde de har på organisasjonen, og derfor er vi veldig opptatt av å profilere meg, at elevene skal se at de har et ansikt. De vet hvem som representerer og backer dem. Det er derfor visst man går inn på Instagrammen vår eller TikToken vår, som er de mediene vi bruker mest, så ser man mitt tryne over alt. Det er jo fint for kommunikasjonen vår og det er relativt irriterende for meg da, at jeg må se trynet mitt hele tiden, sier Udnæs og ler.
Gjør politisk suksess på TikTok
Selv om ungdommen er liten velgergruppe, er Udnæs og Elevorganisasjonen virkelig en stemme som har blitt hørt. I 2020 jobbet organisasjonen aktivt for å avlyse eksamen under pandemien, og fikk massiv respons på sosiale medier. Udnæs mener sosiale medier er et viktig verktøy for å kommunisere politikk, og blant annet er Elevorganisasjonen den største ungdomsorganisasjonen på TikTok i Norge.
– For oss er det veldig viktig i sosiale medier å kommunisere politikk, det er viktig å være klar på at vi er Elevorganisasjonen og vi snakker deres sak. Da er det veldig viktig å snakke om saker som oppleves som relevant for dem. Det første innlegget vårt om å avlyse eksamen høsten i 2020 fikk jo 22.000 likes og 6.000 delinger. Vi fikk vist at det var engasjement rundt saken, det ga oss drive til å holde på og det ga politikerne et lite signal.
– I år har vi brukt TikTok veldig mye. Vi har hatt TikTok i to år, det første året hoppet vi litt mer på trender, lagde litt danser og prøvde å lage en litt skolepolitisk vri på det. Det ble litt rart, for det ble litt for personlig, det ble ikke veldig naturlig at det var vår organisasjon. Men i år har vi gått over til å poste soundbites fra debatter, fra høringer, og videoer som forklarer politikken vår. Det har gjort det utrolig bra, vi har jo doblet følgerantallet vår og vi har fått samlet 108.000 likes på videoene våre. Det er liksom det vi går etter da, vi er organisasjonen, vi snakker om politikken vår, og vi snakker om politikk som er relevant for elever - og det har vi tjent veldig mye på, forteller Udnæs.
Udnæs mener det er viktig å ikke henge seg opp i populærkultur, selv som ungdomsorganisasjon. Elevorganisasjonen skal være seg selv i sin kommunikasjon - faglig og politisk.
– Det går jo litt tilbake på den å være ekte i kommunikasjonen, at vi prøver ikke å være noe vi ikke er. Vi prøver ikke å være en person eller en influenser, og det ser jeg veldig mange institusjoner som prøver å kommunisere ut til unge på sosiale medier, enten om det er Instagram eller TikTok, prøver å være litt sånn influenser. De prøver å hoppe på trender og fremmer en person som bare skal poste en normal TikTok, og det funker ikke når man skal prøve å selge et produkt til unge. Vi er smartere enn som så.
– De prøver å være down with the kids, men de må bare være seg selv
Han er svært tydelig på hva voksne med makt gjør galt når de skal kommunisere med ungdom på sosiale medier.
– Jeg ser veldig mange universiteter har prøvd å ha en TikTok-profil der de lager litt meme-baserte ting. Jeg får ikke lyst til å søke NTNU fordi jeg ser at en student driver en TikTok-side der hvor de disser NMBU og UIO. Jeg får lyst til å søke NTNU visst de kommer med innhold om studiene sine som er relevant for meg og som klarer å svare på problemstillinger jeg ser i livet mitt, og det er litt det vi har prøvd å heldyrke i kommunikasjonen vår. Når man kjenner seg igjen i problembeskrivelsen, når det oppleves relevant for livet ditt og når løsningene virker oppnåelige og attraktive, det er da man får engasjement rundt det. Det er der vi tenker, og flere burde tenker i kommunikasjonen til unge på sosiale medier.
– Jeg tror det handler om dårlig medvirkning og brukermedvirkning, at man ikke egentlig hører på unge og hva de lytter til, men man har konstruert et bilde av hva unge ønsker å lytte til, og en oppskrift på å bruke disse referansene, popkultur og ting som man vet at de unge bruker på sine personlige sosiale medier-profiler, og “da kan vi bruke det for å, da viser vi at vi er down with the kids. ”De prøver å være down with the kids, men de må bare være seg selv, mener Udnæs.
Siste saker
Har du lest disse?
Medlem
