Videosnutter, grønn makt og fantasiuniverser

— Alt ser likt ut, og det har det gjort en stund. Vi ser at unge folk har begynt å kjøpe digitale kameraer, selv om de har en iPhone i lommen. De vil ikke ta bilder som likner på alle andres, for det er kjedelig.

Sitatet over er hentet fra årets krystallkule-artikkel i britiske The Guardian. Journalisten intervjuer den amerikanske trendanalytikeren Sean Monahan

Og la oss bare starte med å slå fast en ting: Det blir ikke færre bilder og videoer i året som kommer.

Ferdig med some-krangling

Monahan står bak analysebyrået 8 Ball. Selv om ham og selskapet hans er tilstede på Instagram, riktignok uten et eneste publisert oppslag, oppsummerer han ganske greit hvorfor du bør orientere deg mot nye sosiale medier:

— Å krangle med folk på internett, føles som et tilbakelagt stadium, eller hvertfall som oppførsel forbeholdt gamle folk. Milleniums-generasjonen sluttet å bruke Facebook rundt 2016, fordi de ikke gadd å krangle med familiemedlemmer om Trump. De emigrerte til Instagram. Nå har Instagram fått akkurat den samme dynamikken med politiske slideshow, som er noe bare millenals (folk i 30-årene, anm journ) kan få seg til å poste.

Videomania

Med dette i mente kan vi raskt hoppe til punktet du visste skulle komme, men som du kanskje er usikker på om du skal lagre helt fremme i brasken eller skyve bakover, nemlig Tik-Tok.

Kortvideoer spiser en stadig større del av alle former for kommunikasjonsstrategier, i følge amerikanske PR Daily. Og tror vi på tallene fra det amerikanske analysebyrået Hootsuite, bruker ungdom mellom 13 og 17 år, rundt fem prosent av all sin våkne tid på TikTok.

Ikke tenåringer i målgruppen, sier du? Vel, samme byrå påstår at folk langt opp i 30-årene foretrekker videoer som er på under ett minutt. Så om du fortsatt vegrer deg for kinesisk overvåkning (du er ikke alene), så vit at det å lære seg videoredigering neppe er bortkastet tid, uansett.

Sosiale medier

Fra danseapp til fornøyelsespark

Les mer

Avdelingens influenser

Bankenes privøk-avdelinger var overraskende tidlig ute med noe som ser ut til å spre seg like raskt som Bernie Sanders votter, nemlig corporate influencing, eller folk som bruker ansiktet og navnet sitt på å fronte egen arbeidsplass. Tenk hva samfunnsøkonom Silje «Luksusfellen» Sandmæl har gjort for sin arbeidsgiver, DNB, de siste årene. Taxfree Norge har sin Hanne og Fyresdal kommune har sin Gisle. Har du noen å by på? Som Aftenposten nylig skrev: «Alle bedrifter trenger en influenser. Corporate Influencers blir en karrierevei.»

I samme slengen kan du merke deg uttrykket lo-fi som har eksistert i musikkens verden i årevis. Altså motsatsen til hi-fi; litt dårligere lydkvalitet, litt mindre glamorøst. Ifølge nettstedet entrepreneur.com vil dette uttrykket fremover handle om ufiltrerte budskap. Ærlig, usminket og mindre glansfullt. Som en hvilken som helst kontormedarbeider, med andre ord.

Ut med matsnobberi

The New York Times hevder at er det å kalle seg climaterian, som vi kan oversette med å være en slags grønn foodie, er veldig 2022.

Det handler nemlig ikke lenger om å sortere ut bærekraftige og ofte lite tilgjengelige alternativer. Den nye generasjonen konsumenter forlanger at også multinasjonale produsenter, for eksempel av dagligvarer, går aktivt inn for å redusere klimaødeleggelsene ved å velge leverandører som bryr seg om både dyrevelferd, utslipp og ansattes rettigheter.

Og som trendanalytikeren i PR Daily hevder:

— Optimistene blant oss kaster seg over hver lille flik av gode nyheter. Hjelp kundene dine til å se at din merkevare bidrar til å bedre livene våre og samfunnet vårt, både lokalt og globalt.  

Men altså, ikke ljug. Grønnvasking, rosavasking og total bleking, det er vi helt ferdige med.

En ekte drømmeverden

Du har sikkert lagt merke til alle skriveriene om hvordan den nye kule fetter ´n i AI-familien, Chat GPT, er det ultimate verktøyet for å jukse med innleveringsoppgavene på skolen. Men uansett hva lærere og foreldre måtte frykte og mene når det kommer til kunstig intelligens, du jobber med kommunikasjon, du må være åpen og nysgjerrig på dette. Det amerikanske businessmagasinet Forbes skriver for eksempel:

— Metaverset, AR og VR (hvis du fortsatt er usikker så googler du, nå!) kommer til å fortsette å pøse ut spennende og morsomme opplevelser for merkevarer og detaljhandel.

De viser til Nikes reklame i forbindelse med VM i fotball, og kaller det for fantastisk merkevarebygging og et herlig fantasi-eksperiment, når verdens beste fotballspillere møtes i et slags, ja nettopp, metavers.  

— Folk vil aldri gå lei av muligheten til å utforske og lære mer.

På med VR-briller

Vår svenske søsterorganisasjon, Sveriges Kommunikatörer, skriver i sin trendrapport:

— I 2023 kommer flere virksomheter og organisasjoner til å bruke virtuelle events og liveshopping for å markedsføre seg og kommunisere med målgruppene sine.

Og den danske fremtidsforskeren, Sofie Hvitved, sier til våre danske kolleger i K-forum:

— Hvem tror, helt ærlig, at vi sitter og glor ned i en mobilskjerm om 10-15 år?

Sant nok. Så da skal vi kanskje få på oss VR-brillene først som sist? For Internettet, det har nok kommet for å bli.