Fredagsstafetten med Andreas Kjeldsberg Pihl
Denne uken snakker vi om tullejobb-diskusjonen, innebygd KI og gulljakt.
Ny stafettløper hver fredag. Samme spørsmål. Synnøve Tangen Stub, kommunikasjonsrådgiver i Helse Bergen, utfordret Andreas Kjeldsberg Pihl, avdelingsleder markedsføring og formidling i direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Hva skal til for å gi deg helgefølelsen?
– Den slår gjerne skikkelig inn lørdag morgen, enten jeg er tidlig oppe i idrettshallen for å arrangere håndballkamp for gutter 12, eller jeg strekker morgenen med en god kopp kaffe på sengen og noe å lese på. Jeg liker litt åpne helger der ikke alt er planlagt på forhånd.
Hvordan ser du for deg at kunstig intelligens vil påvirke kommunikasjonsfaget og jobbene våre fremover?
– Nå bygges KI inn i stadig flere av verktøyene vi bruker til daglig, og jeg ser hvordan den allerede forenkler noen av oppgavene våre. Etter hvert vil vi nok bli så vant til den at vi ikke lenger tenker over det. Men jeg ser ikke for meg at KI vil erstatte menneskelige faktorer som kreativitet, inspirasjon, strategisk tenkning eller etisk bevissthet med det aller første.
– Vel så viktig er det hvordan KI påvirker samfunnet rundt oss, konteksten vi kommuniserer i. Jeg tror det vil bli enda sterkere konkurranse om å nå gjennom med våre budskap, med korrekt og sannferdig innhold, når vi samtidig oversvømmes av uvesentligheter, desinformasjon og medieinnhold som ser helt ekte ut, men ikke er det.
Trenger vi et lobbyregister i Norge?
– Helt klart. Tillit er en dyrebar ressurs som vi må ta godt vare på. I Norge tar vi den gjerne som en selvfølge, helt til det går opp for oss at den er brutt. Mer åpenhet vil styrke tilliten og legitimiteten til politiske beslutningsprosesser.
Hva kan kommunikasjonsfolk gjøre for å styrke tilliten til egen bransje?
– Vi bør være mer kritiske til oss selv og hverandre, og dyrke en debatt om vårt eget virke. Den pågående diskusjonen om kommunikasjon som tullejobb er et godt eksempel. Det kan være utfordrende og sårt når debatten blir veldig karikert, for det er mange feiloppfatninger, særlig blant en del politikere. Det må vi møte med fakta, men også refleksjon. Vi må være åpne for at vi selv kan gjøre ting annerledes og bedre. Gode diskusjoner om dette vil i seg selv styrke tilliten til kommunikasjonsfaget.
Gi eksempel på en kommunikasjonsjobb du mener har gjort en forskjell i folks hverdag?
– Da vil jeg gi et lite nikk til Mette Nygård Havre i «Spis opp maten», som har klart å gjøre meg og mange andre bevisste på at vi kaster altfor mye mat som er fullt spiselig. Hun fikk blant annet Q-meieriene til å endre datostemplingen til «Best før, men ikke dårlig etter» – et nydelig slagord som maner oss til å tenke annerledes rundt holdbarhet. Selv er jeg ikke helt flink nok til å kalle meg matredder ennå, men jeg prøver å strekke meg mot det.
Vi jobber for faget! Som medlem får du mange fordeler og et landsdekkende faglig nettverk.Ikke medlem?
Hva er ditt beste tips for å få en sak på i mediene?
– Bygg den på solid kunnskap, og gjør den relevant. I HK-dir sitter vi på en gullgruve av kunnskap i form av utredninger, analyser, data og statistikk. Dette gullet skal vi bruke til å sette dagsorden og bidra til endring og utvikling på feltet vi har ansvar for. Da er god formidling et nøkkelord, og det jobber vi mye og systematisk med. Vi må være påkoblet samfunnsdebatten og formidle kunnskap som samfunnet og brukerne våre trenger, i et klart språk og til rett tid. Når vi får til det, går det rett hjem – også hos journalister.
Hvem synes du vi skal intervjue neste fredag?
– Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til Birgit Vartdal i Caritas Norge.
Og hvilket bonusspørsmål ville du gjerne hatt?
– Hva er du stolt over å ha fått til?
Og da svarer du?
– At jeg sammen med gode kolleger tidlig grep muligheten til å utvikle digitale arrangementer som en god faglig møteplass for målgruppene våre. Gjennom møteserien vi nå kaller Kunnskapsprat, når vi ut til de som jobber med utdanning og kompetanse i hele landet, på en helt annen måte enn vi gjorde med de tradisjonelle frokostmøtene.
– De fysiske møtene er fortsatt viktige for å bygge relasjoner til sentrale kunnskapsmiljøer og beslutningstakere. Men digitalt når vi ut til mange flere, og vi får en samtale som er langt mer inkluderende, både geografisk og på andre måter.
Stilling: Avdelingsleder Tidligere jobber verdt å nevne: Kreftforeningen, Konkurransetilsynet og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) Utdanning: Journalistikk, statsvitenskap, historie, franskAndreas Kjeldsberg Pihl (49)
Siste saker
Har du lest disse?
Medlem
