Masteroppgave om KI viser store forskjeller
Masterstudent Ida Guldvog (24) dypdeintervjuet syv kommunikatører om bruk av KI. Noen kunne mer enn henne om KI-bruk, mens andre var skeptiske til å bruke det.
Fristen for å søke dette års masterstipend er den 1. desember.
Er du eller noen du kjenner den neste som skal motta 30.000 fra Kommunikasjonsforeningen? Se Faktaboks nederst i denne saken for mer informasjon om stipendet og hvem som kan og bør søke.
– Noen av informantene mente at KI kunne minske produksjonstiden og gjøre plass til mer kreativitet i bransjen, mens andre fryktet at vi ble late og sammenliknet KI med det å brekke foten uten å trene den for å bli frisk igjen.
Stipend ga trygghet
Ida Guldvog, som ifjor mottok Kommunikasjonsforeningens masterstipend på 30.000 kroner, er ikke lenger masterstudent ved NTNU i Trondheim. Oppgaven "Teknologisk fremskritt eller etisk fallgruve? Kommunikasjonsbransjens møte med kunstig intelligens: Muligheter og utfordringerer" er levert og bestått. Og Guldvog har fått jobb som kommunikasjonsrådgiver i vann- , renovasjons- og avløpsselskapet MOVAR IKS.
– Å få med seg et stipend fra Kommunikasjonsforeningen inn i perioden med masteroppgaven var gull verdt. Jeg fikk en trygghet i at det jeg ville skrive om var interessant for bransjen, og det ga meg ro til å konsentrere meg oppgaven uten å måtte jobbe så mye ved siden av.
Guldvog brukte syv informanter til oppgaven. Gjennom dybdeintervjuer med dannet hun seg et inntrykk av hvordan kommunikasjonsbransjen forholder seg til de mulighetene, men også utfordringene, som introduksjon av KI på arbeidsplassen gir.
– Jeg så særlig på hvordan de brukte generativ KI i innholdsproduksjon, da dette er et område jeg selv har utforsket en del som innholdsprodusent i deltidsjobber ved siden av studiene.
KI til idémyldring
Ida Guldvog begynte å formulere utganspunktet for masteroppgaven allerede tidlig i 2023, hun kan derfor slå fast at utviklingen går fort.
– Da jeg begynte å tenke på denne oppgaven opplevde jeg at det var mye usikkerhet i bransjen, men allerede nå ser jeg en forskjell. Kommunikasjonsfolk er blitt mye tryggere på verktøyene og hva de kan brukes til og ikke.
Informantene jobbet i byråer. Aldersmessig var de fleste av dem en del eldre enn Ida og mer representative for snittalderen i bransjen som helhet, mener hun.
De fleste av dem brukte KI til idégenerering, men ikke til å ferdigstille prosjekter eller å skrive ferdig tekst for seg.
– Så langt har ikke KI tatt over arbeidsoppgavene til noen av de jeg har snakket med, sier hun.
– Opplevde du at informantene, som jo var eldre enn deg, hadde et annet forhold ti KI enn din egen aldersgruppe?
– Nei. Man tenker at jeg som ung tar dette på strak arm, men det er ufattelig mange verktøy å sette seg inn i. Jeg synes ikke forskjellen mellom generasjonene er så stor som man kanskje tenker at den kan være.
Redd vi blir late
Ida Guldvog fant store forskjeller til holdningen til hvorvidt KI ville gjøre oss mer kreative som kommunikatører eller være til fare for den menneskelige kreativitet i bransjen.
– Det var absolutt delte meninger. Noen mente at KI ville øke kreativiteten i bransjen og at produksjonstiden fra idé til ferdig kampanje ville minske. Fordelen ved det var at man kunne være raskere ute og treffe trendene bedre enn før. En annen fordel var at man nå hadde et verktøy som kunne hjelpe med å visualisere ideer tydeligere.
– Som en sa: "KI er et veldig godt verktøy for kreativitet, hvis man lærer seg å bruke det, for det er fortsatt vi mennesker som må gi input og være kreativ selv, hvis output skal bli bra".
Andre informanter fryktet at KI kunne gjøre oss late.
-De fryktet at vi skapte en generasjon som ikke klarer å tenke selv eller å skape selv.
En sammenliknet KI og kreativitet med å brekke foten.
– Hvis man ikke bruker en brukket fot og jevnlig trener, blir man svak og slapp. Det samme gjelder for den enkeltes kreative muskel, mente de.
Usikre på bærekraft
Hun opplevde også at de fleste informantene hadde usikkerhet knyttet til det å bruke KI. Til tross for at noen av informantene var mer erfarene KI-brukere enn henne selv.
– Noen av de jeg intervjuet hadde satt seg så godt inn i KI at de hadde gode innspill til oppgaven min og hva jeg burde seg nærmere på.
Likevel opplevde hun at samtlige informanter var usikre når det kom til bærekraft og KI. For hvor mye energi bruker vi egentlig når vi kjører prosesser gjennom disse enorme datageneratorene?
– En sa: «Det er heller ikke særlig bærekraftig å ha en avocadospisende tekstforfatter sittende på jobb».
– Brukte du selv KI til å gjøre oppgaven?
– Kun til å finne på tittel og til å transkribere intervjuer. NTNU er ikke så tydelig på reglene i forhold til å bruke KI, så jeg var redd for å tråkke feil.
MASTERSTIPEND
Siste saker
Har du lest disse?
