Banner
Sosiale medier

Presidentvalget i USA: Kamala Harris' valgkamp på X

Mange stiller spørsmålet om hvordan demokratenes Kamala Harris skal klare å gå inn i historiebøkene som USAs første kvinnelige president og vinne over tidligere president Donald Trump.

Om skribenten
Factbox image

Roy Aulie Jacobsen er PhD-kandidat ved avdeling for kommunikasjon, ledelse og markedsføring ved Høyskolen Kristiania

Sosiale medier som Twitter (nå X) har vokst frem som en viktig kanal mellom politikere og velgere. Plattformen gir politikere muligheten til å være i direkte og kontinuerlig kontakt med sine velgere gjennom hyppige oppdateringer, og har vært en sentral del av valgkampstrategiene ved tidligere presidentvalg. For Harris har X blitt en effektiv plattform for å bygge et narrativ, engasjere velgerne og svare på kritikk.

Denne typen kommunikasjon er blitt stadig mer viktig i et moderne, fragmentert medielandskap, der tradisjonelle medier som aviser og TV nå konkurrerer med sosiale medier om å forme den offentlige debatten.

Fire valgkampstrategier på Twitter

Artikler fra Høyskolen Kristiania
Factbox image

Denne artikkelen er også publisert på nettsiden til Høyskolen Kristiania. 

Kommunikasjonsforeningen har inngått et samarbeid med høyskolen som gjør at vi kan dele deres artikler i våre kanaler. 

For Kamala Harris har X vært en avgjørende kanal for å mobilisere velgere, kritisere sin politiske opponent og gi velgerne informasjon om hennes politiske standpunkter. Dette er bare noen av de strategiene som har blitt benyttet i forkant av valget.

Harris' valgkamp på X har hovedsakelig vært basert på fire nøkkelstrategier: informasjonsdeling, anerkjennelse, kritikk og mobilisering. Hver av disse strategiene spiller en avgjørende rolle i å skape engasjement, bygge relasjoner med velgerne og styrke hennes kandidatur i en intens valgkamp.

  • Informasjonsdeling: Harris deler jevnlig oppdateringer om sentrale temaer som helsevesen, økonomi og sosial rettferdighet. Gjennom kontinuerlig informasjonsdeling fremstår hun som en troverdig og pålitelig leder, noe som er særlig viktig i en tid der desinformasjon kan spre seg raskt og påvirke velgernes oppfatning. Ved å være tydelig og konkret på politiske saker sikrer hun at hennes følgere alltid har tilgang til oppdatert og relevant informasjon, noe som styrker hennes posisjon som en kompetent leder.
  • Anerkjennelse: En annen viktig strategi for Harris er anerkjennelse. Ved å fremheve sine støttespillere og politiske samarbeidspartnere, skaper hun et bilde av seg selv som en inkluderende leder som står i fellesskap med andre aktører. Dette gir henne ikke bare en mer inkluderende fremtoning, men viser også at hun aktivt jobber med å bygge allianser, noe som er viktig i en kampanje der samarbeid og støtte fra flere grupper kan være avgjørende.
  • Kritikk: Harris bruker også X til å rette skarp kritikk mot sine politiske motstandere, spesielt Donald Trump. Kritikken er ikke bare rettet mot enkeltpersoner, men mot politikk som Harris mener er skadelig for landet. Denne strategien bidrar til å skape klare kontraster mellom henne og hennes motstandere, og hjelper velgerne med å forstå de ideologiske forskjellene som skiller de to kandidatene.
  • Mobilisering: En viktig del av Harris' strategi er også å aktivt mobilisere velgerne. Gjennom direkte oppfordringer til å delta i valgkampen, enten ved å stemme eller ved å delta på arrangementer, forsøker hun å omdanne digitalt engasjement til konkrete handlinger. Dette er avgjørende i et valg der utfallet kan være avhengig av små marginer, og der det å få folk til urnene kan være den avgjørende faktoren.

Figuren nedenfor viser utviklingen i hvordan Kamala Harris kommuniserer i oppløpet til den amerikanske valgkampen. Av de fire strategiene som benyttes på sosiale medier er det mobiliseringsstrategien som blir mest brukt på gjennom hele perioden, samtidig som denne har størst variasjoner. Harris ønsker å mobilisere velgerne til å stemme. Spørsmålet er hvorvidt det er tilstrekkelig.

Grafer som viser strategiene Kamala Harris bruker på X
Figurtekst: Antall X/Twitter poster fordelt på dag og type strategi brukt av Kamala Harris i oppløpet til det amerikanske presidentvalget i 2024.

Per 28. oktober var det ifølge de siste meningsmålingene gjengitt på NRK dødt løp. Videre er det noe variasjon i bruken av kritikk med mer kritikk i perioder hvor det har vært et valgmøte eller en fjernsynsdebatt. Informasjon gis gjennom hele valget og det samme gjør annerkjennelse. Til å begynne med i valgkampen benyttet Harris muligheten til å anerkjenne Joe Biden.

Samfunnseffekten av Harris' X-strategi

Harris' bruk av X har ikke bare betydning for hennes egen valgkamp, men også for hvordan velgerne opplever det politiske landskapet og hennes lederskap. Gjennom en kombinasjon av informasjonsdeling og kritikk, har hun formet en strategi som bidrar til en mer direkte og tilgjengelig politisk kommunikasjon. X gir henne muligheten til å omgå de tradisjonelle medienes filter og nå ut til velgerne med sitt budskap på egne premisser.

Samtidig må det nevnes at X, til tross for sin politiske betydning, har en relativt liten brukermasse sammenlignet med plattformer som Facebook og Instagram. Likevel gir X politikere muligheten til å nå ut til en svært politisk engasjert gruppe mennesker, noe som kan ha stor betydning i valgkampens hete. Det umiddelbare samspillet på plattformen gir Harris muligheten til å tilpasse sitt budskap i sanntid, noe som kan være avgjørende i en kampanje der endringer i opinionen kan skje raskt.

Fremtidens politiske kommunikasjon

Hittil har Harris vist evne til å kombinere informasjonsdeling, annerkjennelse, kritikk og mobilisering på en effektiv måte i sin valgkampstrategi. Hennes fleksibilitet og evne til å tilpasse seg utfordringene som dukker opp underveis, viser hvordan moderne politikere kan bruke sosiale medier som en strategisk plattform. Harris' bruk av X vil ikke bare kunne være avgjørende for hennes egen valgseier, men kan også sette en ny standard for fremtidig politisk kommunikasjon, der direktetilgang til velgerne blir stadig viktigere i et medielandskap i endring.