5 ting kommunikatører bør vite om ChatGPT i 2024
ChatGPT er det mest fleksible AI-verktøyet i verden akkurat nå.
Adam Tzur er Kommunikasjonsleder i SINTEF. Han har master i samfunnskommunikasjon og bachelor i oversetting og interkulturell kommunikasjon fra Universitetet i Agder.
I august 2023 startet Adam Norges første AI-avis, AIavisen.no. Målet til avisen er å bygge nordmenns kunnskap og kompetanse innen kunstig intelligens.
Du tenker kanskje at chatboter bare skriver tekst. Men mye har endret seg i løpet av 2023.
Her er noen ting du kan gjøre med ChatGPT i 2024:
- Lag bilder og illustrasjoner med DALL-E 3 (innebygd).
- Analyser bilder, PDF-er, dokumenter og Excel-ark.
- Finn spesialiserte GPT-er i GPT-butikken.
- Snakk med ChatGPT: Den forstår ulike dialekter og svarer på norsk.
- Få flere funksjoner med utvidelser («plugins»).
I 2023 har jeg brukt utallige timer på å teste ut hva ChatGPT kan brukes til.
Det jeg har lært er at chatboten er utrolig nyttig, under de riktige omstendighetene.
Om du følger rådene under, unngår du den største fallgruven til ChatGPT: generisk tekst.
Vi jobber for faget! Som medlem får du mange fordeler og et landsdekkende faglig nettverk.Ikke medlem?
1. Gi riktige instrukser
Det første kravet er at du gir chatboten riktige instrukser. Generiske instrukser gir generiske svar.
Informasjon er kraftfôr for AI-en. Jo mer informasjon den har, jo bedre rustet er den til å svare.
I tillegg kan du lage din egen GPT hvor du kan laste opp virksomhetens brand guidelines, redaksjonelle retningslinjer, etiske retningslinjer, og så videre. Du kan også laste opp artikler fra nettsiden deres, og be ChatGPT etterligne skrivestilen.
Du kan til og med be den skrive med en lesbarhetsindeks (LIKS) på 40-45.
2. Bruk GPT-4
Flere av mine kollegaer har gitt tilbakemeldinger om at ChatGPT er dårlig.
Når vi setter oss ned for å løse utfordringen, finner vi fort ut at det er gratisversjonen av ChatGPT som er problemet. Denne versjonen drives av en gammel språkmodell: GPT-3.5.
I fare for å høre ut som en selger, anbefaler jeg å abonnere på ChatGPT-pluss slik at du får tilgang til den nyeste språkmodellen: GPT-4.
GPT-4 gir deg tilgang til alle de nyeste funksjonene som bildeanalyse, egne GPT-er, DALL-E, filanalyse og så videre.
3. Test ut innovative bruksområder
Alle vet at ChatGPT kan brukes til å skrive e-poster eller å oppsummere tekster.
Men visste du at den også kan brukes til helt andre formål?
Her er noen eksempler:
Lag en kommunikasjonsstrategi
Jo mer den vet om virksomhetens mål, målgrupper, personas og strategier, jo bedre blir svaret (obs. datavern).
Lag logoer og ikoner
Du kan be ChatGPT lage en ny logo basert på en gammel logo, eller en beskrivelse av bedriften din, eller bare ut ifra ren kreativitet.
Bare pass på at du ber den om en minimalistisk, flat logo i vektorstil. Den lager ikke vektorfiler, men etterligner stilen til vanlige vektorlogoer.
Du kan også be AI-en om å lage logosamlinger eller ikonsamlinger.
Nedenfor spurte jeg ChatGPT om å lage logoforslag for AI.
Din nye sparringspartner og idemyldrer
Har du spørsmål om hva du burde gjøre i en gitt situasjon? Spør ChatGPT og gi den nok kontekst (obs. personvern).
Hvis du føler at svarene blir for generiske, så si det til ChatGPT. Be den tenke nytt. Be den gå i dybden. Be den tenke steg for steg og forklare logikken den bruker. Bryt opp problemstillingene i flere deler, og ta en av gangen.
Prøv ut GPT-er
OpenAI lanserte nylig «GPT Store», eller GPT-butikken. Det er kort sagt en samling med GPT-er som er spesialiserte på ulike ting.
Det finnes GPT-er for å finne vitenskapelige artikler (ScholarAI), for å lage logoer (Logo Creator) eller for å lage grafikk (Canva).
Det finnes også GPT-er som analyserer PDF-er på tusenvis av sider.
Her ser du GPT-ene som trender akkurat nå:
4. Eier du egentlig innholdet du lager med ChatGPT?
Dette spørsmålet får jeg på en ukentlig basis. Og det med god grunn.
Det er jo mildt sagt problematisk om vi ikke eier innholdet som lages, eller om vi bryter andres opphavsrett.
Kort oppsummert, argumenteres det for at opphavsretten kan gå i tre retninger:
- Til personen eller selskapet som utviklet AI-en
- Til personen eller selskapet som bruker AI-en
- Til AI-en eller maskinen
La oss se nærmere på konklusjonene fra loven, advokater, retningslinjer og søksmål.
Dette er ment å være informativt. Det er ikke juridiske råd.
Dette sier åndsverkloven
Ifølge åndsverkloven må alle åndsverk være resultat av en original og skapende innsats (Lov om opphavsrett til åndsverk §2).
Videre står det at opphavsretten varer så lenge opphaveren lever, og 70 år etter (Lov om opphavsrett til åndsverk §11).
Sist jeg sjekket, lever ikke maskiner. De dør ikke heller.
Dermed kan det argumenteres for at maskiner aldri kan få eller gi opphavsrett til sine verk.
Og dette støttes av neste kilde: advokatene.
Dette sier advokatene
I en artikkel for Advokatbladet, sier Advokat Tove Øymo og Advokatfullmektig Oda Grøner at maskiner ikke er rettssubjekter, og at de ikke kan inneha opphavsrett.
De støttes av Advokatfullmektig Silje Strandengen som har sagt i et NRK-intervju at EU stiller krav om at vernede verk må være laget av mennesker.
Retningslinjer
OpenAI er selskapet som skaper og eier ChatGPT.
I retningslinjene deres står det at du eier «output», altså det du får ut av tjenesten.
Men i samme åndedrag sier de at brukere kan få ut svært like, om ikke identiske svar, fra tjenesten.
Da kan man lure på hvem det er som eier to identiske paragrafer? Kan uansett noen eie output fra en maskin, ref. Åndsverkloven og den europeiske opphavsretten?
I tillegg må man skille mellom rett til å bruke output kommersielt, og eierskap i form av opphavsrett til et åndsverk.
Dette er uavklart i norsk rett og uprøvd i det norske rettsvesenet. Personlig tolker jeg det slik at tjenesten gir deg kommersielle rettigheter, men ikke opphavsrett.
Jeg har skrevet en sak som går i dybden på problemstillingen, om du har lyst å lese mer.
Krenker du andres opphavsrett?
En annen utfordring med ChatGPT er at modellen er trent opp på vernede verk.
ChatGPT har støvsugd bøker, leksikon og internett for informasjon.
I skrivende stund er flere søksmål rettet mot Microsoft og OpenAI. Blant de største er New York Times, som sier at ChatGPT er trent på millioner av artikler fra NYT.
OpenAI argumenterer for at dette er «fair use». I åndsverkloven står det også at det er lov å bearbeide åndsverk (Lov om opphavsrett til åndsverk §6).
Men er det lov å bearbeide på en massiv skala?
Igjen er dette uavklart, både nasjonalt og internasjonalt. Rettssakene er pågående.
En midlertidig løsning
Gitt alle søksmålene i generativ AI står du og din bedrift overfor en korsvei.
Skal dere bruke AI eller ikke? Det blir en risikovurdering og en etisk vurdering.
En løsning kan være å bearbeide innholdet på egen hånd. Hvis du får en tekst, omskriv den. Hvis du lager AI-bilder, rediger de eller bruk de som inspirasjon.
5. Personvern, datavern og bedriftshemmeligheter
Det du skriver inn eller laster opp i ChatGPT brukes til å trene opp AI-en. Dette gjelder så å si alle AI-verktøyene jeg vet om.
Dette er en utfordring med tanke på at bedrifter risikerer brudd på personvern og datavern.
I teorien kan andre få levert ut det du skriver inn i ChatGPT.
Dette står i OpenAI sine retningslinjer:
«We may use Content from Services (…) to help develop and improve our Services.»
I OpenAI sin personvernpolicy står det at de kan bruke personlig informasjon til å forbedre og utvikle tjenestene.
Enterprise-AI for bedrifter
En løsning er å bruke Enterprise-versjonen av ChatGPT eller Bing.
En fiffig sak er at Bing Enterprise er lansert for bedrifter som abonnerer på Office 365-pakken. Da kan det hende at du allerede har tilgang, uten at du vet om det.
Enterprise-versjonen følger GDPR og bruker ikke dataene dine til å trene opp modellen. Om dere har en databehandleravtale med Microsoft så ligger den til grunn.
Du kan sjekke om du har tilgang om du går til bing.com/chat og logger inn med Office-kontoen din.
Da vil det stå «Enterprise Edition» om du har det. Hvis det ikke står Enterprise, er dataene dine ikke beskyttet.
Likeså vil jeg anbefale å gjøre en risikoanalyse for alle AI-verktøy dere tar i bruk. Les retningslinjene til AI-verktøyene og AI-selskapene. Klarer det alltid med IT-avdelingen og den juridiske avdelingen deres (eller advokaten).
I tillegg er det nyttig å ha tydelige AI-retningslinjer som beskriver hvordan dere skal og ikke skal bruke kunstig intelligens.
Lykke til videre i reisen mot en mer produktiv hverdag!
Relaterte innlegg
Her kan du lese andre innlegg av samme forfatter.
