Blir kompetansen din brukt riktig?

Dette er selvsagt sammensatt, da noen jobber alene med kommunikasjon på sin arbeidsplass og dermed blir nødt til å være en slags «vaktmester» som ordner alt fra A til Å. Tidvis kan dette også være oppgaver som er i gråsonen av hva kommunikasjon som «håndverk» faktisk handler om. Over tid kan dette gjøre noe med motivasjonen som kommunikasjonsrådgivere og faget vi sammen er satt til å forvalte.

Allsidighet som styrke

Her er det flere nyanser, for ingenting er bedre enn allsidige kommunikatører som kan levere en bredde av faget - for eksempel innen mediehåndtering, visuelle budskap til sosiale medier, råd til ledelsens taler, strategi bak annonser, måling av etterlatt inntrykk og innspill til bedriftens formidling på nettsidene. Mange stillingsannonser innen kommunikasjon søker denne allsidigheten, spesielt hvis arbeidsplassen mangler ressurser til en større kommunikasjonsavdeling der ansatte kan ha hver sine spissede ansvarsområder.

Svekke faglighet over tid

Det som derimot er krevende er hvis du gjentatte ganger gjennom karrieren får oppgaver som over tid kan bidra til å svekke din faglighet. Nei, du er ikke en administrator for organisasjonens kalender. Nei, du har ikke søkt denne jobben for å skrive referater kun fordi du er god til å skrive. Nei, du har ikke utdannet deg innen kommunikasjon for å koordinere detaljer innen et helt annet felt. Selvfølgelig finnes det gode unntak, som prosjektledelse og forberedelse av seminarer der din kompetanse utgjør en forskjell - eller du selv får tverrfaglig påfyll av å skrive nettopp det referatet. Men hva kan du gjøre hvis du merker at kompetansen din ikke blir brukt riktig?

Fire råd for å sørge for at kompetansen din blir brukt riktig

1. Synliggjør prioritering

Det er ingen hemmelighet at omtrent alle jobber inneholder et par rutineoppgaver. Som kommunikasjonsperson kommer du heller ikke utenom noen oppgaver du ikke roper hurra for. Samtidig er det innholdet i oppgavene og hvordan du får gitt merverdi til din arbeidsplass som betyr noe. Får du forespørsel om en oppgave som egentlig ikke hører hjemme hos deg, synliggjør hva du da må prioritere vekk. «Ja, jeg kan lese korrektur på denne rapporten, men da påvirker det leveringstiden til kommunikasjonsstrategien jeg jobber med.»

2. Tydeliggjør din kompetanse

Noen ganger kan vilkårlige oppgaver havne hos en kommunikasjonsrådgiver fordi det tidvis kan være et litt misforstått fagfelt. «Jobber ikke du med informasjon? Kan du administrere at alle i bedriften mottar dette skjemaet?» Her ligger ikke ansvaret alene på den som gir oppgaver, men minst like mye på hvordan den som mottar oppgaven responderer og tydeliggjør egen kompetanse: «Jeg kan gjerne utforme forslag til budskap som motiverer ansatte til å fylle ut skjemaet eller komme med innspill, men når det gjelder administrering av det tekniske anbefaler jeg at den som har kompetanse på dette utfører selve utsendingen.»

På noen arbeidsplasser er det kanskje forventet at kommunikasjonsavdelingen selv utfører selve utsendelsen også, og det handler på ingen måte om å ikke være på tilbudssiden. Alle på en arbeidsplass har et delansvar for god informasjonsflyt, noen arbeidsplasser har til og med egne dedikerte stillinger som «information manager». Poenget med eksempelet ovenfor er å påpeke hva som er det kommunikasjonsfaglige i oppgaven og hva som ikke er det.

3. Gjør oppgaven kommunikasjonsfaglig

Kanskje har du fått en oppgave du ikke kommer utenom, både fordi arbeidsgiver har styringsrett og fordi du forventer av deg selv å vise pågangsmot og velvilje. Et tips er da å prøve å gjøre oppgaven interessant faglig på eget initiativ, slik at du får utfordret deg selv underveis og brukt din kompetanse i utførelsen.

Eksempel: Du blir spurt om å svare på henvendelser fra ansatte om et allmøte, kvittere ut at informasjonen er mottatt og svare på eventuelle spørsmål. Selv om oppgaven ikke er naturlig kommunikasjonsfaglig kan du selv gjøre den interessant:

• Hvilken tone-of-voice skal svarene ha?
• Hvordan skal måten du besvarer henvendelsene på reflektere virksomhetens verdier og appellere til gode forventninger for allmøtet?
• Hvilken strategi lager du for ordvalg og eventuelle symboler eller bilder i formidlingen?
• Har du ekstra kapasitet kan du også lage forslag til en evaluering i etterkant, hvordan oppfattet ansatte informasjonen om allmøtet i forkant, underveis og i etterkant?
• Hva savnet de ansatte i formidlingen?
• Hva kunne forbedret internkommunikasjonen?

4. Stå opp for din faglighet

Det siste rådet handler om å bruke arenaer internt til å synliggjøre din egen kompetanse og hva som gir deg motivasjon. Skal du ha samtale med lederen din, forbered eksempler på oppgaver du har utført siste året der du har fått brukt faget, og eksempler på oppgaver som ikke har hatt faglig relevans. Vurderer du å bytte jobb fordi du ikke har nok faglige utfordringer er disse samtalene ekstra viktige, ofte kan det handle om manglende bevissthet og at det generelt er for mye å gjøre for alle på arbeidsplassen.

Grip muligheter til å holde innlegg for bedriften med kommunikasjonsfaglige perspektiver og hvorfor din kunnskap kan utgjøre en forskjell, spesielt hvis du blir koblet på tidlig i utviklingsprosesser. Ta et kritisk blikk på ferdighetene dine, er det kompetanse du mangler for å løse oppgaver som tilhører din stilling? Meld deg på kurs eller videreutdanning om det er tid og ressurser til det. Noen ganger er det ikke mye som skal til, både et heldagsseminar eller en uke hospitering hos en annen kommunikasjonsavdeling kan gi motivasjon og fornyet innsikt.

Bruke erfaringer

Å ta plass på en tverrfaglig arbeidsplass er ikke enkelt, men det er viktig for å kunne bruke kunnskapen og erfaringene dine hver dag - styrke fagets troverdighet, lære å integrere andres faglighet i rådene du gir og styrke leveransene med målrettede kommunikasjonsfaglige innspill.