Strategisk solidaritet
Det er juni, og vi bytter til regnbuelogo på nettsida, poster et bilde av han homoen fra ledergruppa på LinkedIn, skriver «Happy Pride!» på Facebook og pynter kontoret med regnbueflagg. Eller gjør vi det?
Heming Welde Thorbjørnsen har vært LHBTQI-aktivist siden 1996 og er grunnlegger av Haugaland Pride. Nå jobber han som prosjektleder i Kommunikasjonsforeningen.
Først av alt, før du blir indignert på vegne av han homoen fra ledergruppa: Han er meg. Eller – jeg var ham, i en tidligere jobb. Vi har ingen ledergruppe i Kommunikasjonsforeningen.
Ektefølt sesongarbeid
Jeg er veldig glad for at så mange virksomheter viser engasjement for LHBTQI-personers levekår og rettigheter, og enda gladere for at folk flest ikke har negative holdninger til personer som bryter med normene for kjønn og seksualitet. Men bakgrunnen min fra markedskommunikasjon gjør også at jeg noen ganger lurer på hvor mye av engasjementet som er ektefølt og bestandig, og hvor mye som er årshjulets gang og sesongarbeid. For det er bemerkelsesverdig mange virksomheter som er veldig opptatt av LHBTQI-befolkningen i juni, og bemerkelsesverdig få som nevner det samme engasjementet i april eller oktober.
Stonewall-opprøret i New York 28. juni 1969 regnes som starten på pride-bevegelsen. I begynnelsen bestod pride i hovedsak av politiske demonstrasjoner med mål om å bedre LHBTQI-personers levekår og rettigheter i samfunnet. I dag er norske pride-feiringer festivalpreget og har fokus på kultur, kunnskapsformidling og underholdning i tillegg til politiske budskap.
Selv om de fleste personer og virksomheter i Norge er enige om at det er helt greit at to menn gifter seg, ikke er spesielt spennende at klassekameraten til poden har to mødre og er helt uprovoserende at skolen heiser regnbueflagget i juni, så er det selvsagt noen som ikke føler seg hjemme i pride. Alle ønsker ikke å fokusere på skeives rettigheter. Noen er alltid på en eller annen måte motstrøms. Heldigvis. Heldigvis lever vi i et land som er så fritt at alle kan mene akkurat hva de vil, og heldigvis har ingen av oss plikt til å feire verken jul, eid, 17. mai eller pride.
«LHBTQI» er en forkortelse for «lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, skeive (queer) og intersex».
«Skeiv» brukes som sekkebegrep for enhver person som på en eller annen måte bryter med samfunnets forventninger til kjønn og/eller seksualitet. Det er en norsk oversettelse av det engelske "queer".
«Intersex» er en medisinsk betegnelse på personer som er født med uvanlige eller utydelige kjønnskarakteristika.
Lev som du lærer
I et intervju med PR Week i 2014 sa Harold Burson, også kalt gudfaren til moderne PR: "I think PR has two components; behaviour and communications. You can have the best communications in the world but if you don’t live up to the promise you will not reach the objectives of your campaign or programme." Eller, litt enklere sagt: Lev som du lærer. Dette fremgår selvsagt også av Kommunikasjonsforeningens etiske prinsipper, som blant annet sier at vi skal kommunisere ærlig og tydelig.
Og her er det jeg etterlyser: Snakk om det du faktisk gjør og faktisk mener. Har virksomheten du jobber i et LHBTQI-nettverk? Sponset dere den lokale pride-festivalen med 5000 pappkopper, eller lar dere ansatte jobbe frivillig i arbeidstiden? Snakk om det!
Vi jobber for faget! Som medlem får du mange fordeler og et landsdekkende faglig nettverk.IKKE MEDLEM?
Stå for det du står for
God kommunikasjon om ekte engasjement er god reklame. Og det gjelder ikke bare pride, det gjelder et hvert sosialt eller politisk engasjement. Vis hva du står for, og lag gode kommunikasjonstiltak som informerer om hvordan dere lever holdninger ut i praksis. Ikke sleng ut noe halvhjertet fordi kalenderen sier at du burde. Da unngår du å havne i fella og bli ferska for «vasking», enten den er grønn, hvit eller regnbuefarget.
Kort sagt: Men det du vil mene, gjør det du vil gjøre, og snakk om det du gjør og mener. Det er god kommunikasjon.
Happy pride.