Vet du hvordan du skal argumentere?

fakta

Anne Bergvad
Anne Bergvad er leder for kommunikasjonsbyrået Retorika, som spesialiserer seg på retorikk og brukervennlig kommunikasjon (klarspråk). Hun har lang fartstid som kommunikasjonsrådgiver fra bl.a. Universitetet i Oslo, og har jobbet mye med digital kommunikasjon og - innhold, språk og formidling. 

Å argumentere er å bevise

Heldigvis trenger vi ikke lenger å skrive våre egne forsvarstaler. Likevel er retorikkens oppskrifter og tips for overbevisende tale stadig like aktuelle. Det er en stor del av livet å argumentere for vår sak, enten det måtte være i forbindelse med et jobbintervju eller et prosjekt du ønsker å gjennomføre på jobben. Saken det skal argumenteres for, er ofte fastsatt før argumentene kan komme. Dermed er det ofte ikke opp til oss hva som skal legges fram. Derfor gjelder det å arbeide med hvordan man legger fram saken.

Argumentene skal bygge opp under saken og dens troverdighet, og er derfor knyttet til det retoriske bevismidlet logos, som appellerer til tilhøreren eller leserens fornuft. Etymologien bak vårt ord argumentasjon kommer fra det latinske argumentum, som oversettes med ”vise” eller ”bevise”. Altså handler argumentasjon om å skaffe bevis for at det man påstår er sant. Talen eller tekstens logos styrkes ved at det som legges fram – og måten det legges fram på – oppfattes som fornuftig og sannsynlig for den enkelte lytter eller leser, og retorikken byr på en velutstyrt verktøykasse for å få til nettopp det.

Syllogismer og enthymemer

I selve argumentasjonsstrukturen sverger logikken til syllogismer, og retorikken til enthymemer. En syllogisme består av to premisser, og en konklusjon. Det berømte eksempelet her er ”Alle mennesker er dødelige. Sokrates er et menneske. Altså er Sokrates dødelig”. Syllogismen benytter seg gjerne av ord som alle, ingen eller noen, for å styrke gyldigheten bak argumentasjonen.

Et enthymem kan vi forklare som en syllogisme hvor ett av premissene eller konklusjonen gjøres underforstått. Dette kan for eksempel gi argumentasjonsstrukturer som ”Sokrates kan dø, han er jo et menneske”, eller ”Alle mennesker er dødelige, klart Sokrates kan dø”.

Bruken av enthymemer framfor syllogismer er særlig lønnsom i løpende tekst eller tale, da de gjerne virker mer ”naturlige” i uttale. Mens en syllogisme støtter seg på rene fakta ved å basere seg på to sanne premisser, og konkludere derifra, støtter et enthymem seg på sannsynligheten framfor sannheten, da den må virke ut fra kun ett premiss, og konkludere ut fra det. Spranget blir altså lengre, og kan derfor ikke regnes som ”sann” på samme måte som syllogismen. Likevel kan sannsynligheten være minst like overbevisende som sannheten.

Toulmins argumentasjonsmodell

Den engelske filosofen Stephen Toulmin har utviklet en egen argumentasjonsmodell, med utgangspunkt i praktisk argumentasjon, som forankrer påstandene i hjemler med belegg. For eksempel kan jeg påstå at det ikke er min tur til å ta oppvasken i dag, og belegge det med at jeg tok den i går. Påstanden hjemles med at den som tok oppvasken tirsdag, skal slippe å ta den onsdag.

Ideen bak argumentasjonsmodeller som de nevnt over, er at en påstand uten belegg, eller grunnlag, kun er nettopp en påstand. Påstander virker ikke overbevisende på en leser eller lytter uten at de virker fornuftige eller sannsynlige på ham. Og da må påstandene belegges.

Refutatio og confirmatio
Noen ganger er det ikke nok å legge fram argumentene på en fornuftig måte – i alle fall ikke om publikum ikke har noen tiltro til deg, eller ikke hører etter, før du begynner å argumentere. Logos må løftes og styrkes av ethos, som gir taleren eller skribenten troverdighet.

Å bygge opp ethos i en tekst eller tale er gjerne en jobb som gjøres på forhånd, enten i form av ditt kjente navn og omdømme, eller gjennom innledningen i teksten din. Et virkemiddel som bidrar til å styrke ethos, er refutatio. Retorikken anbefaler å dele argumentasjonsdelen i forsvarstaler i to. Den ene delen skal kunne brukes til å fremme ens egne synspunkter og argumenter, og den andre delen brukes til å gjendrive, eller angripe og motsi, motpartens argumenter. Å motsi motparten kan virker styrkende på ethos. Hvis du starter din argumentasjon med å anerkjenne motpartens synspunkter, forteller du tilhørerne dine at du allerede har tenkt på det samme, uten å ta samme standpunkt. Det reflekterer stor innsikt i saken.

Av og til har vi ingen motpart å argumentere mot. Hvorfor argumenterer vi, i så fall? Våre ideer og standpunkt er verdt å forsvare overfor eventuelle kritikere. Vi står ofte også overfor veivalg og må argumentere bade for oss selv og andre om hvilken vei vi skal ta videre. Uavhengig hva vi ønsker å bruke argumentene for eller mot, lønner det seg å bruke begge for å diskutere og lettere kunne forsvare saken. Aristoteles sa selv at det er et kjennetegn ved det utdannede sinn å kunne se flere sider av samme sak.