Vi pusser opp kommunikasjon.no for å gi deg en enda bedre brukeropplevelse. Det betyr at det kan være noen problemer i starten. Er det noe du savner, eller ikke får til? Send en e-post til malin@kommunikasjon.no.

Skip header
Share
Bokanmeldelse

Vær synlig. Kommunikasjonsarbeid i offentlig sektor

Forfatter: Siri Wolland, Karen Thommesen og Turid Årsheim Forlag: Gyldendal Akademisk, 2017
Anmeldt av: Magnus Hoem Iversen

Supert om synlighet

En bok som bør bli godt lest og brukt.

Vær synlig – Kommunikasjonsarbeid i offentlig sektor er skrevet av tre erfarne PRfolk som arbeider for Riksantikvaren. Dette profesjonelle utgangspunktet gir boken en spesiell styrke: en miks av fag og politikk, ispedd forfatternes tidligere erfaringer fra privat sektor. Dermed er boka nyttig for svært mange. Ikke minst med tanke på den store andelen norske kommunikasjonsrådgivere som er ansatt i staten på ulike nivå.

Boka er delt inn i seks deler, som handler om informasjonsplaner, internkommunikasjon, eksternkommunikasjon, kommunikatorenes verktøykasse, krisehåndtering og til sist et kapittel om måling, analyse og brukertester. Den er forfriskende kort og konsekvent konkret. Boka argumenterer nøkternt for at systematikk lønner seg i alle ledd.

Forfatterne er generøse med eksempler hentet ut fra deres arbeidshverdag hos Riksantikvaren, og hopper ikke over grunnleggende, men svært viktige innsikter – som viktigheten av å ha og ta gode bilder til nyhetssaker. Dette er egenskaper som gjør at boka bør blir godt lest og brukt.

Noen skjønnhetsfeil er det. Et eksempel er å forsvare PRrådgiveres viktighet ved å sitere Anders Cappelen (Bruk Pressen 3.0.) som siterer Nick Davies (Flat Earth News) som siterer en snart ti år gammel undersøkelse som viser at svært mye avisstoff er kildeinitiert. Da går en glipp av at undersøkelsen er gjort på engelske forhold, samt at Davies er ganske så kritisk til PRrådgivere. Dette kan en unngå med en norsk undersøkelse. Slike bagateller stikker seg allikevel bare ut fordi resten av boken er grundig og god.

Forfatterne nevner at de har skrevet en bok de selv har savnet og kunne hatt bruk for. Det merkes. En får følelsen av å lese et godt og detaljert destillat av årevis med erfaring.