Internkommunikasjon (5. utgave)

Forventingene til en ny, oppdatert utgave av Bente Erliens Intern kommunikasjon er store – skuffelsen blir desto større.

Dette er en oppdatering av Bente Erliens klassiker om intern kommunikasjon. I den nye utgaven bruker Randi Kveine et isfjell som en modell for arbeidet med intern kommunikasjon. Over havflaten finnes det man gjør som er synlig for andre. Under havflaten ligger intensjonene (strategier og mål for internkommunikasjonen) og nederst juridiske og økonomiske rammer og organisasjonens kultur og verdier. Et viktig poeng hos Kveine er at disse lagene er avhengige av hverandre, og at man må jobbe med alle – ikke kun det som er synlig. Det første kapittelet fungerer derfor bedre i den nye utgaven, men utover i boka gjentas mange av svakhetene fra tidligere utgaver.

Det er fortsatt altfor mange punktlister som mangler diskusjon, utdyping eller referanser. Det blir i enkelte tilfeller referert til forskning, men dette har Kveine som regel lest i andre norske innføringsbøker. James Grunigs toveis symmetrimodell fra 1980-årene er fortsatt fremhevet som det ideelle, uten at Kveine synes å ha fått med seg diskusjonen om og kritikken mot denne teorien.

Denne utgaven er også preget av et lederperspektiv hvor inkludering og forståelse av ulike perspektiv i en organisasjon blir oversett. Kveine ser bort fra forskningen som er gjort på tillit og kommunikasjon i organisasjoner de siste årene, og gjentar ordrett det Erlien tidligere har skrevet.

Istedenfor å referere til ny forskning, viser forfatteren ofte til utspill fra kjente personer i media. Uttalelsene kan være fornuftige, men jeg forventer mer av en lærebok i et emne hvor det gjøres mye forskning. Udokumenterte påstander som at «sansebasert kommunikasjon blir enda viktigere i årene som kommer», og at man kan sette opp en fast prosentandel for hvor mye som formidles gjennom kroppsspråk, svekker bokas troverdighet og tilliten til forfatteren.

Oversikten over kanaler med fordeler og ulemper fungerer bra, selv om jeg også her kunne tenke meg referanser eller dokumentasjon. Denne utgaven fremstår dermed med de samme svakhetene som tidligere utgaver. Den er verken veldig praktisk, analytisk eller teoretisk. Men de som likte de tidligere utgavene vil kanskje også like denne, selv om mye relevant forskning er utelatt?