Kunsten å formidle forskning
Når fagfolk skal bli vanlige folk
Målgruppa for denne boka er forskere og andre fagfolk som ikke klarer å skrive klart og tydelig slik at vanlige folk kan forstå. Det er tatt utgangspunkt i en akademisk måte å skrive på – for så å se på hvordan slike snirklete tekster kan gjøres lettere tilgjengelig. Dette er derfor også en nyttig bok for dem som skal hjelpe fagnerder med å forenkle tekster.
De fleste av dem som jobber med kunnskap i dag, har en akademisk utdanning. På høyskoler og universiteter ble de belønnet for å skrive høyverdig og vagt, med saklig oppbygging og argumentasjon og med mange forbehold. Dermed utdanner vi folk som ikke kan skrive så folk forstår. Så det er kanskje ikke så rart at behovet for kommunikatører øker i takt med utdanningsnivået på norske arbeidsplasser?
Ved hjelp av denne boka kan vi få en bevisstgjøring på hva og hvordan vi kan jobbe med tunge fagtekster. Les teksten høyt for deg selv. Ikke bruk vanskelige faguttrykk. Fortell en historie. Still spørsmål og gi svar som drar leseren gjennom teksten. Rognsaa hevder at dette ikke er en jobb for «kommunikasjonsavdelinger og PR-rådgivere». Men det er ikke alle forskere og fagfolk som kan eller vil popularisere.
Mange forskere er redde for å virke banale, PR-kåte eller som medienisser – overfor sine kollegaer. Forskerstanden er ikke annerledes enn andre yrkesgrupper. Det er tilbakemeldingene fra kollegaer (som forstår yrkets logikk og praksis) som alltid vil være det viktigste. Dette er en mekanisme de fleste som skriver om forskningsformidling og -popularisering, overser – også Rognsaa.
For mange fagfolk er det viktigere å skrive riktig enn å skrive forståelig, slik at ingen kan komme etterpå og si at de har skrevet noe feil. For å få aksept blant fagfeller må man derfor ofte skrive vanskelig og tilsynelatende klokt. Samtidig dreier dette seg om makt: å vise at man kan noe bedre enn andre. Og det er ikke alle som ønsker at flere skal være med i den store samtalen, da dette kan utfordre deres makt og deres privilegier. Det trengs derfor et stort mot og selvsikkerhet for å skrive klart og tydelig.