Forskning

Det hjelper å representere en stor organisasjon om du som lobbyist ønsker at viktige myndighetspersoner skal låne deg øret sitt. Demokratisk legitimitet, i form av mange medlemmer, ser ikke ut til å være så viktig.

Som et forsknings- og ingeniørfelt er kunstig intelligens bare et par-tre år unna 70-årsdagen sin.

Selv om influensere anerkjennes for evnene sine til å påvirke, kan det være vanskelig å forstå hvordan påvirkningen deres faktisk fungerer i praksis.

I årevis har dialog har vært et nøkkelord for dem som jobber med strategisk kommunikasjon. Men av og til må en sette strek.

Ny studie viser at koronavideoene fra helsemyndighetene har betydelig lavere seertall enn de mest populære koronavideoene på YouTube. Hvorfor det?

Når det å være frakoblet digitalt løftes fram som en verdi, oppstår det plutselig en motsetning mellom å være ansvarlig og uansvarlig i teknologibruken. Et av de sentrale forskningsmiljøene på digital frakobling befinner seg i Norge.

Mange stiller spørsmålet om hvordan demokratenes Kamala Harris skal klare å gå inn i historiebøkene som USAs første kvinnelige president og vinne over tidligere president Donald Trump.

For å få myndighetene til å lytte, er det særlig tre ting som må være på plass.

Vi lar oss «dulte» til å foreta valg. Er det manipulasjon?

Hvorfor makter noen organisasjoner å flytte politikk i sin retning og andre ikke? Forsker Ketil Raknes har kommet nærmere et svar om lobbyistenes retorikk.

Olje- og gasselskaper balanserer profitt- og bærekraftsmål gjennom å gi fortellingen om grønn innsats en viktig rolle. Er det vellykket?

Det folkekjære norske selskapet Freia ble forsøkt boikottet i 2023. Et solid omdømme, godt forankret i norsk kultur, reddet dem.

Det er tre gode grunner til at kommunikatører bør lese Shoshana Zuboffs bok om overvåkningskapitalismen, som nylig kom på norsk.

Spredning av koronaviruset har blitt mottatt med alt fra panikk til likegyldighet i ulike land. Årsakene til det kan være mange, men én av dem er hvordan risikoen ved viruset blir kommunisert i mediene.

Pisspreik – er det OK også nå? Tja, sier noen forskere. Det kan iallfall ha viktige funksjoner i en organisasjon.

For at historiefortellingen skal ha best mulig effekt, må vi skape god kjemi. Bokstavelig talt. –Ved hjelp av adferdsforskning kan vi fortelle mye mer effektive historier, som faktisk kan påvirke folks adferd, sier kommunikasjonsforsker Sarab Kochhar.

Alle liker vi å snakke om oss sjøl. Forskere er ikke noe unntak. En av de klassiske øvelsene er å stille spørsmålene: Hva er det nå egentlig vi holder på med? Og hva skal vi kalle det? Nylig er det fagdisiplinen strategisk kommunikasjon som har gjort denne øvelsen.