- Alle kan bidra mot netthat
Mange virksomheter er ikke rigget for å støtte ansatte som blir utsatt for netthets, mener professor i psykologi Fanny Duckert. Også enkeltpersoner kan bidra, påpeker varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam (bildet).
Varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam, fortalte i forrige episode av Kommunikasjonspodden om hvordan hun har måttet lære seg å håndtere netthets etter mange år som ung, kvinnelig politiker med en ikke etnisk norsk bakgrunn.
Gunaratnam mener hatet har ligget der tidligere også, men at sosiale medier har gjort det mye lettere for alle å delta i offentlige debatten. Og der man før måtte skrive et brev og kanskje rakk tenke seg litt om, går nå alt mye raskere:
– Nå kan man full av sinne og sterke følelser gå rett og publisere det første du tenker på.
Hør episoden om netthets her:
Sosiale medier forsterker
Professer i psykologi, Fanny Duckert, forklarer hatske ytringer på nett med å referere til hvordan mennesker er skrudd sammen. Vi liker ikke ambivalens, men vil helst plassere noe i båser som "god" eller "ond".
Duckert har forsket på negativ medieeksponering og ga ut boken «I medienes søkelys» i 2017. Hun fant at selv personer med solid medieerfaring kan oppleve hatretorikk som svært intenst og krevende. Siden den gang har sosiale medier blitt mer dominerende, og de øker sjansen for hatytringer. For når du kun forholder seg til en skjerm, mister du kontakten med mennesket på den andre siden.
- Vi må evne å ta til motmæle, for de som trenger støtte. Det er apatien som er vår verste fiende.
- Det reageres ikke, det er ingen blikk-kontakt, og man får ikke tilbakemeldinger som vi vanligvis trenger for å være humane, forklarer Duckert.
Duckert mener at nettmedienes jakt på klikk heller ikke stimulerer folk til å tenke og analysere.
– Man kjører på med krigsoverskrifter, er provoserende og har bombastiske utsagn for å prøve å suge til seg folks oppmerksomhet, sier hun.
Alle kan bidra
Er det så noe å gjøre med netthetsen?
Kamzy Gunaratnam har en klar oppfordring til oss alle. Hun advarer mot å ignorere når man er vitne til hatretorikk for eksempel i kommentarfelt.
- Vi må evne å ta til motmæle, for de som trenger støtte. Det er apatien som er vår verste fiende, mener hun.
Hun forteller at der hun tidligere selv måtte forsvare seg mot angrepene, opplever hun nå at andre tar henne i forsvar i kommentarfeltene. Det gjør at hun står sterkere i slike situasjoner i dag.
– Organisasjonen skal være med deg i prosessen med rutiner og struktur.
Fanny Duckert har erfart at det er få bedrifter som har rigget et system for å håndtere uthenging i sosiale medier, og mener det bør på plass for å hjelpe de som opplever å bli uthengt i jobbsammenheng.
– Organisasjonen skal være med deg i prosessen med rutiner og struktur, mener Duckert.
Hennes forskning viste at det er de som opplever å få støtte i slike situasjoner som takler det best.
- At man kan snakke med noen som skjønner hva som foregår og får hjelp til grensesetting for hva man for eksempel skal inn å lese, og når det skal anmeldes, er konkrete grep, sier Duckert.
Man blir ekstra sårbar hvis man føler at man blir stående alene. Aller verst er det for dem som blir permittert, sagt opp eller bedt om å slutte.
- En personlig robusthetsfaktor er å ha en viss distanse til ditt profesjonelle selv. Det å forstå at det ikke er deg som person, men det du representerer eller symboliserer, vil hjelpe veldig, sier Duckert.
Les også Mina Gerhardsens konkrete tips til deg som opplever netthets:
