Kommuniser med hodet og hjertet
God forskningsformidling kan bidra positivt inn på flere fagfelt, derfor er det er viktig å huske på at gode historier treffer bedre enn ren faktainformasjon.
Nylig gjestet bokaktuelle Åsmund Husabø Eikenes (bildet), Kommunikasjonspodden. «Den gode historia» består av skriveråd for engasjerende forskningsformidling.
– Jeg har jobbet beinhardt for å få fram brukbare skriveråd, som virkemidler for struktur, og det store bildet sammen med detaljer, nevner han blant annet.
I Kommunikasjonspodden har vi også snakket med Siv Anniken Rød, kommunikasjonsdirektør ved NTNU, om hvordan de jobber for at deres forskere skal bli hørt av enda flere. Hør episoden under:
God kvalitet
Generelle positive endringer formidlingseksperten ser innen forskningskommunikasjon, er at flere går fra å snakke til sitt publikum og i stedet med dem.
Mange norske forskere er skikkelig gode, ønsker å bli bedre, eller har ideen om at det er en del av samfunnsoppdraget
Ola Borten Moe, vår nye forsknings- og høyere utdanningsminister, skal likevel ha uttrykt seg skeptisk til den nasjonale formidlingskvaliteten. Men der mener forfatteren at han tar feil.
– Vi gir ham ett år til å finne ut av dette. Vanvittig mye formidling er av god kvalitet, åpner han positivt i podkasten; Mange norske forskere er skikkelig gode, ønsker å bli bedre, eller har ideen om at det er en del av samfunnsoppdraget. Min diagnose er at det står veldig bra til, sier han.
Men som alltid kan noe forbedres.
– De som etterspør formidling klarer ikke helt å påpeke hvor det behøves. Bli mer presis, fortsetter han.
Klimaforskere i stjerneklassen
Forskjellen på å nå fram for å underholde versus å endre holdninger og handlinger, er en spennende diskusjon, ifølge Husabø Eikenes.
– Vi blir stadig bedre på underholdning, opplysning og engasjerende formidlinger. Det gleder mange. Det er klart forskningsformidling skal ha rollen om å løfte forskningen og vekke nysgjerrighet, men skoen trykker kanskje mest rundt endring av folks holdninger og handlinger. Det er en diger nøtt mange strever med, sier han.
– Er ikke god formidling, godt nok til å endre samfunnet? spør programleder Eirik Bergesen.
– Det er kanskje ikke derfor enkelte forskere formidler. De vil fortelle om forskningens løsninger i stedet for å mene noe selv. Men hvis en faktisk mener at noen typer samfunnsendringer vil være til det bedre, mener jeg likevel at det i 2021 er noe feigt å holde det tilbake. Klimaforskerne er nok i stjerneklassen hva gjelder å delta i samfunnsdebatten, sier han.
Historiens kraft
Formidlere blir bedre på hva de selv holder på med, forteller han videre og sier at det er ganske så innlysende.
– Når man stiller gode og kritiske spørsmål til seg selv, virker det positivt på egen forskning.
Kraften i knallgode historier har en helt annen påvirkningskraft enn kun faktainformasjon.
Han kommer med noen nøkler for å bedre kommunikasjonen:
– Det handler ikke om eksperten, men om mottakerne og deres liv. Dropp de vanskeligste ordene og indikatorer på egen dyktighet. Fortsett gjerne med å være et levende leksikon gjennom å opplyse om tall, fakta og informasjon, men treff folk med både hodet og hjertet. Kraften i knallgode historier har en helt annen påvirkningskraft enn kun faktainformasjon. Fortell noe innmari stilig fra fagfeltet ditt det siste året, som kan gjøre oss andre litt klokere, tipser han.
Til kommunikasjonsrådgivere har formidlingseksperten dette rådet:
– Bli bedre kjent med kildene i stedet for å fokusere på et interessant tema. Da jeg hadde prosjektet: «Vis meg dingsen din», tok forskerne fram alt fra en pipette til diktafon, mikroskop eller et kjempestort rom og fortalte begeistret om sine funn. I stedet for noe abstrakt kunne vi da snakke om noe konkret, forteller han.
