Slik vil de få flere unge med i samfunnsdebatten
Bare en av fire unge har deltatt i mediedebatter om samfunn og politikk. Både mediene, organisasjoner og skolen kan gjøre mye for å få unges stemmer bedre frem, mener Nancy Herz (bildet), leder av Ungdommens ytringsfrihetsråd.
Nancy Herz. Leder for Ungdommens ytringsfrihetsråd. Forfatter av bøkene «Skamløs» og «Skal du ikke gifte deg snart? Og alt mamma og jeg burde snakket om i stedet.»
Det siste året har 16 unge med mangfoldig bakgrunn deltatt i Ungdommens ytringsfrihetsråd for å undersøke og diskutere hvordan det står til med unge og ytringsfrihet i Norge. De kom nylig med en rapport der de trekker frem både utfordringer og forslag til tiltak, rettet mot både skoleverket, mediene og organisasjoner.
Leder av rådet, 25 år gamle Nancy Herz, gjester i Kommunikasjonspoddens nyeste episode; «Politisk kommunikasjon - hvordan få med de unge?» Hør henne og de to ungdomspolitikerne Sondre Hansmark (Unge Venstre) og Teodor Bruu (Grønn Ungdom) her - eller les intervju med Nancy Herz under.
- Hvilke av utfordringene dere fant mener du er viktigst å ta tak i?
- Mest relevant i denne sammenhengen er kanskje at det er høy terskel for å ytre seg, og at det er manglende kunnskap om hvordan man skal gjøre det, sier Nancy Herz.
Hun påpeker at mange unge ikke vet at de faktisk har mulighet til å komme til orde i tradisjonelle medier. Leserinnlegg og kronikk er i seg selv fremmedord for mange. Hun tror det først og fremst er de som er med i organisasjoner og partier som bruker denne muligheten. Rådets erfaring er at unge heller ytrer seg i sosiale medier, og gjerne anonymt.
- Sosiale medier er ikke så formelt. Man føler ikke at man plager noen heller – man trenger ikke å sende noe til en redaktør. Det er nok en liten frykt for å få nei hos mediene, og i sosiale medier føler man seg kanskje ikke avvist på samme måte, mener Herz.
Det er høy terskel for å ytre seg, og det er manglende kunnskap om hvordan.
Halvparten fått negative reaksjoner
Tall fra Medietilsynet fra 2019 viser at 76 prosent av de unge aldri har deltatt i debatter om politikk og samfunnsspørsmål i mediene. En undersøkelse Opinion har gjort for Stortinget viser at over halvparten av de mellom 15 og 20 år sier noe annet enn det de mener, av og til eller ofte, fordi de er redde for kommentarer de kan få. I underkant av halvparten har opplevd å få negative reaksjoner når de deler sine meninger.
- En kjepphest for meg er det at man selvsensurerer fordi man er redd man ikke har den kunnskapen eller språket som er nødvendig for å bruke stemmen sin. Det oppstår en ulikhet. De som er gode i språk og klarer å ytre seg på en «stueren» måte kan komme unna med ganske mye rart – mens de som ikke har trening i å ytre seg, «de som skriver i caps lock», får mye pes fordi de ikke ytrer seg på «riktig måte», mener Herz.
- Bør mediene også åpne mer for ulike sjangere og språktyper?
- Det går kanskje begge veier. Vi har gitt råd til mediene, om blant annet å legge til rette for flere uttrykksmåter, og vi har også trukket fram viktigheten av kunst og kultur i skolen. Det er ikke slik at alle skal skrive debattinnlegg eller være på Dax18. Men uansett bør unge få selvtilliten til å tenke at det de mener er legitimt, og få noen felles verktøy til å uttrykke sin mening, sier Herz.
Mer debatt og kunst i skolen
Rapporten oppfordrer skoler og universiteter til å tilrettelegge for debatt og dialog i større grad, også om kontroversielle temaer, samt å gi erfaring med kunst og kultur som uttrykksform. Organisasjoner oppfordres til å invitere folk med ulik bakgrunn inn, slik at flere får den opplæringen i debatteknikk som ofte foregår i organisasjoner, og dessuten få ha en organisasjon i ryggen når man ytrer seg.
Ungdommens ytringsfrihetsråd trekker også frem at de unge må lære seg at det er greit å være uenige. Erfaringene er at mange heller legger lokk på meninger og debatter enn å snakke om ubehagelige eller kontroversielle tema.
Vi har gitt råd til mediene om å legge til rette for flere uttrykksmåter.
Herz påpeker at de strukturelle tiltakene i for eksempel skolen er viktige for å få en varig endring i hvem som kommer til orde. Men tiltak som at mediene bør gi bedre støtte til unge debattanter, er noe hun selv har kjent behovet for.
- Måten mediene backer debattanter på, i det å stå alene i den stormen som offentligheten kan være, er viktig å rette fokus på. Da jeg skrev "Vi er de skamløse arabiske jentene" og debuterte i offentligheten nasjonalt, så jeg ikke for meg at det skulle bli så stort. Aftenposten SiD gjorde en innsats - de sa jeg kunne spørre dem hvis det var noe og si fra hvis jeg opplevde for mye pes, men jeg var så ny at jeg ikke heller visste hvor grensen gikk.
- Kan bli demokratisk problem
Tallene fra Medietilsynet viser at det er nesten like mange i befolkningen generelt som aldri har deltatt i debatter om politikk og samfunn i mediene (72 prosent). Herz mener likevel det må anses som problematisk.
- Det er jo et problem så lenge det er noen som ønsker å ytre seg, men ikke tør eller ikke vet hvordan. Det er mange som ikke stemmer ved valg også. Hvis det er på grunn av at man tror sin stemme ikke betyr noe, kan det bli et demokratisk problem på sikt, hvis noen få - ikke fellesskapet - får definere dagsorden, sier Nancy Herz.
Ungdommens ytringsfrihetsråd er initiert av Norsk PEN og Fritt Ord. Vi gjør oppmerksom på at Kommunikasjonspodden har mottatt støtte av Fritt Ord.