Ser ikke verdien av PR-forskning
PR-forskning oppleves som lite relevant for de som jobber med PR i det daglige. Det er tendensen som fremkommer i min masteroppgave i medievitenskap. Et tettere samarbeid mellom praktikere og forskere kan være løsningen.
Haakon Stensrud, 27, skrev masteroppgave om kommunikatørers syn på PR-forskning.
Forskning på PR har vokst til å bli et relativt stort felt med flere jevnlig publiserte akademiske journaler og en tilsvarende økning av kunnskap og teorier som forsøker å beskrive PR-faget. I tillegg har det vært en økning av utdanningsprogrammer i PR og kommunikasjon på universitets- og høyskolenivå - som i større eller mindre grad benytter seg av resultater og teori fra nettopp dette forskningsfeltet. Et kvalitetsstempel på anvendt PR-forskning burde i så fall være at PR-praktikere velger å bruke de teoriene de har lært, i sitt daglige virke. Imidlertid skapes det et inntrykk av at PR-praktikere i stor grad velger å benytte seg av egne praktiske erfaringer heller enn å bruke teorier og verktøy fra akademia. PR-forskeren Betteke van Ruler har kommentert at det nesten kan virke som om “PR-praktikere er fra Venus, mens PR-forskere er fra Mars”.
Synes forskningen tilfører lite
Gjennom blant annet dybdeintervjuer med norske PR-praktikere som tidligere har studert PR- og kommunikasjonsfag på bachelornivå eller høyere, undersøkte jeg denne påstanden nærmere i min masteroppgave i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Svarene fra oppgavens intervjuobjekter deles i to kategorier, barrierer og muligheter for PR-forskere som ønsker at deres teorier og verktøy skal bli anvendt av PR-praktikere.
Barrierene for anvendelse av PR-teori later til å først og fremst handle om manglende bevissthet rundt PR-forskning blant praktikere - selv blant dem med formell utdanning i faget. Videre blir PR-teorien ansett som obskur og utilgjengelig blant praktikerne som ble intervjuet til oppgaven. De opplever ikke at teoriene er utformet med dem i tankene. Samlet sett kan det virke som norske praktikere har inntrykk av at akademisk PR-teori tilfører lite verdi for dem i deres arbeidshverdag.
Viktig for profesjonalisering
Det ser imidlertid ikke bare dystert ut for forholdet mellom PR-fagets forskning og praktikere: De fleste praktikerne som er intervjuet i oppgaven anså den PR-forskningen de var klar over som svært troverdig og ikke minst viktig for utviklingen og profesjonaliseringen av PR-faget. I tillegg ønsket de fleste seg et tettere samarbeid mellom forskere og praktikere og så for seg at et slikt potensielt samarbeid ville gjøre det mer sannsynlig for dem å benytte seg av PR-forskning i deres daglige virke. Praktikerne etterspurte også bedre formidling om forskningen som gjøres, som en respondent sa: “Det er jo et paradoks at kommunikasjonsforskere - som jo burde være eksperter på feltet - ikke alltid får kommunisert sin egen forskning så bra!”.
Masteroppgaven viser med andre ord til at det finnes flere barrierer som må overvinnes for at PR-forskningens teorier og verktøy skal bli anvendt av praktikere, men at det også finnes en rekke positive muligheter og solid grobunn for et fremtidig samarbeid til gjensidig nytte for PR-fagets forskere og praktikere. Samtidig er datagrunnlaget i oppgaven for begrenset til å kunne konkludere definitivt, men vil egne seg som grunnlag for en videre diskusjon om tematikken.
Fakta: Haakon Stensrud (27)
Bakgrunn: Bachelorgrad i PR, kommunikasjon og media fra Høgskulen i Volda. BI. Mastergrad i medievitenskap ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.
Masteroppgave: Masteroppgaven "Barriers and Opportunities for Application of Public Relations Research" ble levert i mai 2017 og fikk karakteren B. Veileder var Øyvind Ihlen. Stensrud mottok Kommunikasjonsforeningens masterstipend på 30 000 kr. i 2016.
Datamateriale: Basert på 11 kvalitative intervjuer med kommunikatører med høyere utdanning i PR / kommunikasjon, fra tilfeldig uttrukne virksomheter fra Kommunikasjonsforeningens bedriftsdatabase.