3 vant Åpenhetsprisen 2023

– Med sitt engasjement og sin klare tale har de bidratt sterkt til å hindre en vesentlig innskrenkning av offentlig innsyn etter Offentleglova. Prisen går altså ikke til noen som har synliggjort og fremmet åpenhet og innsyn, men til noen som har vært toneangivende i å sørge for at åpenhet og innsyn ikke forvitrer.

Det skriver juryen i sin begrunnelse.

Etikk og samfunnsansvar

Forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr får Åpenhetsprisen 2022

Bjørn Olav Jahr tildeles Åpenhetsprisen 2022 av Kommunikasjonsforeningen for sitt banebrytende arbeid med to av de mest omtalte drapssakene i norsk historie: Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken.

Les mer om Forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr får Åpenhetsprisen 2022

Ville spare ressurser

Det er Kommunikasjonsforeningen som deler ut prisen, som i år kommer i kjølvannet av et strandet regjeringsforslag, som blant annet ble veltet på grunn av motstanden de tre vinnerne leverte i sine høringssvar.

I mars i år foreslo regjeringen å innskrenke retten til eksternt innsyn i organisasjonsinterne dokumenter. Begrunnelsen for forslaget, var behovet for redusert ressursbruk og forbedret saksbehandling ved innføring av nytt saksbehandlings- og arkivsystem i forvaltningen. Arkivverket, som er tilsynsmyndighet for arkivering i det offentlige, var blant de institusjonene som reagerte svært negativt på forslaget.

– En konsekvens av lovforslaget kunne bli at interne dokumenter, som etter offentlighetsprinsippet og bestemmelsen om meroffentlighet burde vært offentlig, lettere kunne unntas offentlighet, forklarer riksarkivar Inga Bolstad i Arkivverket og legger til at forslaget var i konflikt med selve formålet til offentleglova.

– En lovendring ville innebære mindre åpenhet og gjennomsiktighet. Det ville kunne føre til redusert informasjons- og ytringsfrihet, lavere demokratisk deltakelse, mindre tillit til det offentlige, en svekket rettssikkerhet for den enkelte og mindre kontroll fra allmenheten. 

Pussig at vi fortsatt ikke har et lobbyregister i Norge

Les mer om Pussig at vi fortsatt ikke har et lobbyregister i Norge

– Skurrer!

Anja Vestvold, styreleder i Norsk Arkivråd, som er landets største faglige interesseorganisasjon for dokumentasjonsforvaltning, informasjonsforvaltning og arkiv er også glad for prisen. Hun sier:

– En av hovedgrunnene til at vi var kritiske var at forslaget undergraver selve hovedregelen i Offentleglova, at journal og lignende register er offentlig. Å lage unntak fra en hovedregel skurrer!

Hun synes dessuten at forslaget var “nærsynt og skremmende lite framtidsrettet».

– Å ta utgangspunkt i at innføring av et nytt IT-system krever endring i lov er nesten utrolig. Vi hadde heller forventet at innføringen av det nye systemet i departementene skulle forbedre forholdene for både offentlighet og arkivering heller enn å ta vekk kravet om gjennomsiktighet i forvaltningen.

Handler om tilrettelegging

Ole Martin Rønning, styreleder i Arkivforbundet mottok også sin del av æren med glede:

– Jeg tolker tildelingen som en anerkjennelse av den innsatsen våre medlemmer i arkivinstitusjonene gjør for offentlighet og etterrettelighet i forvaltningen gjennom sitt daglige arbeid. Det handler om tilrettelegging for innsyn med journalføring og arkivering, og det handler om å praktisere innsynsreglene ved å gi tilgang til dokumenter som Kommunikasjonsforeningens medlemmer, presse eller enkeltmennesker ber om. Som regel er det en lite synlig tjeneste i det store bildet. Derfor er det ekstra gledelig å bli løftet fram og satt pris på i en slik anledning.  

Politiske skandaler

Juryleder Jan Christian Thommessen, kommunikasjonsdirektør i XXL understreket viktigheten av åpenhet på denne måten:

– I en tid der de politiske skandalene sitter løst trenger vi ikke mindre, men mer innsyn, understreker Årets pris er en pris til den norske dugnaden for Offentleglova, og de tre aktørene mottar prisen på vegne av det sivile fellesskapet.