Dette betyr Meta-dommen for kommunikasjonsarbeid på Facebook
Metas innsamling og bruk av persondata bryter med norsk lov. Det er konklusjonen i den ferske dommen fra Oslo Tingrett.
I juli fattet Datatilsynet vedtak om at Metas innsamling og bruk av persondata til målrettet markedsføring på Facebook og Instagram er ulovlig i Norge. De varslet dagbøter fra 4. august dersom Meta ikke stanset virksomheten. Oslo tingrett har nå avgjort at vedtaket er gyldig.
Meta samler inn og behandler store mengder data om sine brukere på Facebook og Instagram. Med disse dataene lager de svært detaljerte atferdsprofiler, som brukes til å målrette reklame mot brukerne. Dataene samles inn uten eksplisitt og informert samtykke fra brukerne.
– Meta bygger hele forretningsmodellen sin på våre persondata, som millioner av annonsører og kanskje også andre aktører med ondere hensikter kan utnytte, sier Datatilsynets kommunikasjonsdirektør, Janne Stang Dahl.
%20(4).png)
Konsekvenser for kommunikasjonsbransjen
Målrettet reklame er ikke bare annonser som skal selge produkter og tjenester. Forbudet rammer også kommunikasjon som ikke er reklame, så lenge man har betalt for økt spredning av sitt budskap. Dette kan påvirke hvordan vi som jobber med kommunikasjon, kan bruke sosiale medier i vårt arbeid.
Vebjørn Søndersrød er partner i advokatfirmaet Føyen og ekspert på personvern. Han understreker at det er mange gråsoner i dagens regelverk. Han mener at det norske forbudet mest sannsynlig ikke får betydning for organisk spredning på Facebook og Instagram, altså de postene hvor vi ikke betaler for spredning.
– Bedriften hverken ber om eller bestiller Metas bruk av persondata til atferdsbasert markedsføring ved bedriftens organiske bruk, sier han.
Janne Stang Dahl fra Datatilsynet er enig:
– Det er markedsføring og annonsering som treffes direkte av vårt vedtak. Vi har ikke forbudt organisk spredning (når algoritmer sprer innhold uten at du har betalt for det). Hun mener likevel at grensene er uklare.
– Meta tilbyr betalte annonseringsprodukter, personalisering av brukerskapt innhold og alt imellom. Det er mange gråsoner her, sier hun.
Meta bygger hele forretningsmodellen sin på våre persondata, som millioner av annonsører og kanskje også andre aktører med ondere hensikter kan utnytte.
Hvem er ansvarlig?
Det er juridisk uklart om annonsører kan ha et medansvar for de persondataene som Meta samler inn, når de kjøper markedsføringsprodukter som er basert på slike data. Men hovedansvaret hviler på Meta.
– Meta behandler mye mer personopplysninger enn det de enkelte annonsørene gjør. Samtidig kan annonsører også pådra seg et medansvar når de bruker Metas annonseringsprodukter. Ofte mater man Meta med egne data eller ber Meta om å analysere brukernes adferd. Dette kan være problematisk. Selv om vi ikke har nedlagt noe forbud ovenfor annonsører, oppfordrer vi til en føre var-tilnærming inntil Meta endrer praksis, sier Janne Stang Dahl.
Advokat Søndersrød nyanserer bildet noe.
– Ethvert kjøp leder jo til Metas bruk av persondataene på regelstridig måte, og for en del tjenester er annonsøren dessuten involvert i innsamlingen av noen av dataene. For noen av tjenestene har den norske kjøperen aldri hatt noen befatning med personopplysninger overhodet, og det er svært uklart om den norske kjøperen da kan holdes ansvarlig. For andre av tjenestene har den norske kjøperen et medansvar for innsamling av en liten del av personopplysningene som senere brukes for atferdsbasert markedsføring. For disse tjenestene står den norske kjøperen nærmere et mulig ansvar. Det er imidlertid heller ikke her klart at kjøp vil være brudd på personopplysningsregelverket, sier han.
Hva er fremtiden for sosiale medier i lys av dette?
Kommunikasjonsbransjen har i flere år diskutert om man skal bruke sosiale medier til kunde- og brukerkontakt. Vebjørn Søndersrød mener at den ferske dommen kan føre til at Meta endrer sin praksis slik at den blir lovlig.
Først og fremst gir denne kjennelsen nok en påminnelse om hvordan Meta har kunnet ture fram med brukernes persondata bak brukerens egen rygg.
– Sosiale medier fungerer godt og effektivt for kunde- og brukerkontakt. Det har lenge vært kjent at deler av Facebooks virksomhet er juridisk problematisk. Det nye er at dette enda klarere nå er slått fast i Norge. Samtidig har den norske saken bidratt til at Meta nå for første gang erklærer at de skal basere atferdsbasert markedsføring på et samtykke. Det vil gjøre virksomheten lovlig gitt riktig implementering av samtykke hos Meta, sier han.
– Slik sett kan bruk av dette sosiale mediet, i nær fremtid, faktisk bli lettere å forsvare.
Datatilsynet er mer skeptiske, og formaner til forsiktighet.
– Først og fremst gir denne kjennelsen nok en påminnelse om hvordan Meta har kunnet ture fram med brukernes persondata bak brukerens egen rygg. Da er det rett og rimelig at vi skal kunne velge om vi vil godkjenne salg av egne data eller ikke, og ikke minst få vite hva våre data faktisk brukes til, sier Janne Stang Dahl.
– Jeg synes det er viktig at kommunikasjonsbransjen er med på å diskutere det etiske aspektet. Jeg er fullt klar over at det er vanskelig og mange dilemmaer. Det er her folk er, og verktøyet er det beste. Men vi må samtidig sette spørsmålstegn, og være med å ta ansvar, sier hun.