- Falske nyheter truer demokratiet. Løsningen ligger hos oss alle.

Falske nyheter er ikke et nytt begrep. Det ble særlig relevant i kjølvannet av den amerikanske valgkampen i 2017, samme år som Språkrådet valgte dette til årets nyord. Men problemet er langt større nå i 2020, mener Kristoffer Egeberg, ansvarlig redaktør for Faktisk.  

- Det er på grunn av sosiale medier. Det har alltid vært propaganda og falske nyheter, men muligheten til å produsere og spre falske nyheter er så uendelig mye enklere og billigere i dag. Hvem som helst kan gjøre det, påpeker Egeberg.

Algoritmene til de store sosiale medier-plattformene, som fremmer følelser og engasjement fremfor fakta, har ifølge Egeberg mangedoblet spredningen av desinformasjon de siste årene.

- Det blir stadig vanskeligere å skille mellom hva som er sant og hva som ikke er sant. Og folk trenger hjelp, nettopp til å navigere i den uoversiktlige og veldig, veldig raske informasjonsstrømmen.

I Kommunikasjonspodden forteller Kristoffer Egeberg mer om hvem som er de mest utsatte gruppene for desinformasjon, hvorfor, og hvilke tiltak som allerede er satt i gang for å motvirke problemene.

Det haster!

Egeberg foretrekker utrykkene "desinformasjon" og "feilinformasjon", fremfor «falske nyheter». 

- Årsaken er at det ofte ikke handler om nyheter i det hele tatt. Det blir ofte tillagt mediene, som om dette er noe mediene må gjøre noe med, sier Egeberg, og presiserer at mediene alene ikke kan løse dette: 

- Dette er noe hele samfunnet er nødt til å gjøre noe med. Fordi vi ser en utvikling som er ganske alvorlig - som faktisk truer demokratiet, truer hele samfunnsdebatten. Hvis ikke vi gjør noe snart, så kan det være for sent.   

Han trekker frem 22. juli som det største skrekkeksempelet på hvor ille det kan gå, når desinformasjon og falske nyheter får florere. 

- Det at det ikke slo oss allerede den gangen, det skammer jeg meg litt over. Men det er jo noe hele samfunnet må skamme seg over. For vi ser en utvikling i forhold til desinformasjon, spesielt på sosiale medier i Norge, som vi ikke har fulgt godt nok med på, og som vi ikke har tatt på alvor.

Hvem har ansvaret? 

Egeberg mener det bør tas et mer overordnet ansvar for arbeidet mot desinformasjon her i landet. 

- Vi mangler innsikt, studier, mer kunnskap, mer åpenhet rundt hvordan dette fungerer. Vi trenger noen som ser de spredningene, som kan hjelpe oss i å forstå fenomenet på en bedre måte, så vi kan motvirke også de algoritmene som styrer den mediehverdagen, mener Egeberg.

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) har en «Egenberedskapskampanje», der slagordet er «Du er en del av Norges beredskap». Denne kampanjen inkluderer også beredskapen mot falske nyheter.

- Enhver i Norge er en del av Norges beredskap, også mot falske nyheter. Det sier litt om det ansvaret vi håper hver enkelt kan tenke seg å ta, sier Ørjan Nordhus Karlsson, fagdirektør i Totalforsvarsprogrammet ved DSB, i Kommunikasjonspodden.

Han viser til WHO, som allerede i februar sa at koronapandemien kom til å bli etterfulgt av en informasjonsepidemi. 

- I denne type hendelser, store kriser, oppstår det et handlingsrom der ulike aktører, ofte med ganske ulik motivasjon, bruker dette til å så tvil og mistillit og til å fremme sine egne saker. Det kan være politiske, økonomiske eller andre årsaker. Det som gjør oss bekymret, er at over tid så vil den typen aktivitet også kunne svekke tilliten vi har til hverandre og tilliten vi har til myndighetene, sier Karlsson. 

I Kommunikasjonspodden kan du høre mer om hvilket ansvar DSB har i dag, utfordringer knyttet til dette og hvilke konkrete tiltak de allerede har gjort.

Slagordet til Faktisk er at «venner lar ikke venner tro på usannheter».  Og både Karlsson og Egeberg er enige i at kampen mot desinformasjon må kjempes på individnivå. 

- Vi er nødt til å bygge kildekritikk og kompetanse hos befolkningen, sånn at hver og en av oss blir i større grad i stand til å oppdage og ikke la oss lure, og også advare hverandre, sier Egeberg. 

Kommunikatørenes ansvar

Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg mener kommunikatører har en viktig rolle i kampen mot falske nyheter og desinformasjon. Særlig er det to ting han mener er viktig å gjøre.

- Det første er jo, som det også står i Kommunikasjonsforeningens etiske prinsipper, å gi så fullstendig informasjon som mulig, uten at det går på bekostning av taushetsplikten. Altså åpenhet. Det gjør det også lettere å faktasjekke, sier Egeberg.

Det andre er ærlig og tydelig kommunikasjon. Han er svært kritisk til stunt av typen "Klokkeløse Sommarøy", der det lages falske nyheter med "gode hensikter".

- I det øyeblikket vi som kommunikatører benytter oss av de samme virkemidlene som vi kritiserer andre for - Russland, løgnfabrikker og andre som driver med propaganda - så gjør vi det mye vanskeligere for oss selv. Vi må for guds skyld ikke havne i en situasjon hvor kommunikasjon og PR gjør det lov å drive en slags godhjertet, snill form for falske nyheter, sier Egeberg og presiserer:

- Falske nyheter er falske nyheter, og det må vi slutte med.