FHI overveldet av oppmerksomhet
- Vi var ikke forberedt på den massive oppmerksomheten fra media, og fra bedrifter og befolkningen som trengte våre råd. Det sier Christina Rolfheim-Bye, kommunikasjonsdirektør i Folkehelseinstituttet.
Drøye to måneder etter at koronapandemien satte en stopper for det normale liv i Norge, oppsummerer Folkehelseinsituttets Christina Rolfheim-Bye sine kommunikasjonserfaringer.
Det gjør hun i den første episoden av Kommunikasjonspodden, sammen med Ruters leder for kommunikasjon, Eirik Andersen, og medieforsker Øyvind Ihlen fra UiO.
Om den overveldende oppmerksomheten, sier hun videre:
- Vi var ikke uforberedt, men det tar så mye kapasitet. Og det er de samme menneskene som er best til å svare, som også skal overvåke utbruddet, som skal utarbeide veiledninger - og hjelpe oss å svare i sosiale medier. Og de er bare X antall mennesker – vi har ikke klart å klone dem.
De er bare X antall mennesker – vi har ikke klart å klone dem.
Prepper ikke Stoltenberg
FHIs strategi har nemlig hele tiden vært at det er fagfolkene som skal svare i mediene.
- Det er de som svarer best, for det er de som kan det best, og som har mest tillit, påpeker kommunikasjonsdirektøren.
Så direktør Camilla Stoltenberg og avdelingsdirektør Line Vold har de siste månedene blitt kjente og, for mange, kjære ansikter.
- De har fått mye positiv oppmerksomhet, ja, sier Rolfheim-Bye.
Kommunikasjonsdirektøren forteller at hun ikke "prepper" dem før de skal i ilden verken på pressekonferansene eller andre situasjoner.
- Nei. Det høres kanskje uprofesjonelt ut. Men det handler om at de er så gode i seg selv. Når det verste som kan skje er at de sier ”letalitet” istedenfor ”dødelighet” og bruker litt mer latin enn det jeg synes er helt optimalt, tenker jeg at det tåler vi. Jeg har klokkertro på at hvis de får være seg, og gjøre dette på den måten de er komfortable med, så gjør de også den beste kommunikasjonsjobben.
Sent ute i sosiale medier
En konsekvens av at det er fagpersonene som skal uttale seg, var at det tok en stund før FHI var tilstede i sosiale medier for å informere og svare der.
- Vi synes vi selv var litt sent ute, særlig på Facebook. Vi måtte ha folk og kapasitet til å svare, og ikke minst lytte, for det kommer mange gode spørsmål. Som sier oss noe om ”Oj! Her har vi ikke vært tydelige nok i vår kommunikasjon, på internett eller i media. Her må vi skjerpe oss."
FHI har en Twitter-konto for å fange opp noen diskusjoner, men prioriterer Facebook og Instagram, som er der de opplever at de når og oppnår best dialog med befolkingen. Ett døgn etter at smittestopp-appen ble lagt ut, hadde de fått over 4000 kommentarer og spørsmål i sosiale medier.
Vil ha klare regler
Og nordmenn - de vil ikke bare ha gode råd. I denne krisesituasjonen, etterspurte de tydelige regler.
- Ja, og det har overrasket meg litt, sier Rolfheim-Bye, som nylig hadde lest seg opp på forskning på risikokommunikasjon.
- Det som går igjen, verden over, er at befolkningen ønsker åpenhet om risiko, og at de selv vil delta i beslutninger om egen risikohåndtering.
- Men så sitter vi i Norge nå, og opplever at det er et stort press på oss og myndighetene, om at vi skal bestemme og fortelle hva folk skal gjøre. Det sier meg noe om engstelsen i befolkningen.
Selv er hun imidlertid bekymret for om det har blitt for mye.
- I Norge har vi nå møblert oss med hele spekteret av påbud, forbud, forskrifter, regler, veiledninger og råd. Vi har nå en hel sekk av pekefingre av ymse strenghet fra myndighetene.
- Det er kanskje vanskelig for den jevne innbygger å vite hva som er et råd det er lurt å følge, og hva du kommer i fengsel for. Du skal være godt over snittet interessert for å ha hengt med på den utviklingen. Jeg synes det er vanskelig selv.
