Hvor god er kunstig intelligens egentlig på kommunikasjon?
Kunstig intelligens har masse kreativitet, men er enn så lenge dårlig på samtale, historiefortelling og strategi. Foreløpig trenger ikke kommunikatører frykte for jobbene sine - men hvor lenge varer det?
– Jeg har jobbet med kunstig intelligens i nærmere 15 år. De første årene satt jeg bak en låst kontordør, det var ingen som var interessert i å høre om det. Men nå forventer plutselig alle at kunstig intelligens skal fikse alt, sier Morten Goodwin, førsteamanuensis og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR) ved Universitetet i Agder.
Goodwin er en av Norges fremste eksperter på kunstig intelligens (KI), og på Kommunikasjonsdagen 2019 fortalte han kommunikasjonsfolk hvordan kunstig intelligens vil påvirke jobbene deres, noe det har vært snakket og skrevet mye om siste tiden. Et søk i medietekstdatabasen Atekst illustrerer trenden: I 2018 skrev norske medier ti ganger så mye om kunstig intelligens sammenlignet med fire år tidligere. Hva skjedde?
– Selve dataprogrammene har vært nærmest uendret siden 1950-tallet. Det som har endret seg er datakraften. I 2012 var den blitt så sterk, og mengden data blitt så stor, at noen av de veldig gamle algoritmene begynte å fungere, forteller Goodwin.
Kunstig intelligens er generelt fremdeles ganske dårlig på alt som har med samtale og tekst å gjøre.
Etter dette gikk det ikke lang tid før den kunstige overgikk menneskets intelligens når det gjelder bildegjenkjenning. Google og Facebook kastet seg snart på og tok i bruk den nye teknologien, selvkjørende fartøy ruller ut, og det er forventninger til at kunstig intelligens skal gjøre underverker for blant annet kreftforskningen.
Men hva kan kunstig intelligens hjelpe kommunikatører med?
Snart kommer skrivehjelpen
Skal vi tro eksperten, er ikke kommunikasjonsfolk blant dem som med det første trenger å frykte for jobbene sine. Kunstig intelligens er generelt fremdeles ganske dårlig på alt som har med samtale og tekst å gjøre, hevder Goodwin, men forteller at vi snart kan få god hjelp til selve skrivingen.
– Prosessen fra å plotte ut ideer til å sitte igjen med en ren tekst kan automatiseres ganske mye. Det mangler bare noen praktiske verktøy. De kommer veldig snart.
Men gode historiefortellere er ikke robotene ennå, selv om de blir fôret med all tilgjengelig informasjon.
– De klarer ikke holde på den røde tråden. Dette henger sammen med at kunstig intelligens er dårlig på samtale. Vi har jo Siri, Google Home og samtale-roboter. De fungerer nesten bra, men jeg får ingen god samtale med dem, påpeker Goodwin.
Dårlig på strategi
Kunstig intelligens, slik den er i dag, kan nemlig ikke klare mer enn én oppgave av gangen. Derfor kan vi heller ikke spørre roboten om hvilke strategiske valg som er smartest – så lenge det ikke er snakk om noe så svart-hvitt som sjakk.
– Roboten får belønning eller straff i form av tall, avhengig av hvor godt den gjør ting. Derfor kan den læres opp til å vinne i sjakk, forklarer Goodwin.
Vi kan ikke spørre roboten om hvilke strategiske valg som er smartest – så lenge det ikke er i noe så svart-hvitt som sjakk.
Men når det kommer til samfunnsspørsmål med flere og mer uforutsigbare brikker involvert, er det enn så lenge ikke mye nytte å hente i kunstig intelligens. Når det kommer til kreativitet, derimot, kan kunstig intelligens bidra. I alle fall på den visuelle siden.
– Kunstig intelligens kan være kreativ i den forstand at den kan finne på helt nye ting. Den forskningen har gått enormt fort. For to år siden klarte kunstig intelligens å lage bittesmå tegninger, nå kan den lage enormt kraftige bilder av for eksempel mennesker, sier Goodwin.
Et nylig resultat av dette er de såkalte «deep fake»-videoene hvor man legger på stemme og munnbevegelser på filmer av for eksempel politikere, slik at det for det blotte øye ser og høres ut som at vedkommende sier noe helt annet enn det han egentlig gjør.
Vil kunne få "følelser"
Mange IT-forskere tror at vi en gang i framtiden kommer til å få en generell kunstig intelligens, som betyr at den kan gjøre alle oppgaver som mennesker kan.
– Vi kjenner ikke begrensingene til kunstig intelligens, men jo mer vi dytter inn, jo flinkere blir den, sier Goodwin.
Én prognose basert på utviklingen de siste 50 årene, er at en datamaskin kan være like kraftig som en menneskehjerne i år 2035. Og de vil sannsynligvis bare fortsette å utvikle seg, til «superintelligente kunstige intelligenser», tror Goodwin.
Ifølge eksperten er det altså bare et spørsmål om tid før vi får roboter med menneskelige egenskaper som bevissthet og følelser.
– Jeg klarer ikke å se noen prinsipiell forskjell på min komplekse hjerne og en algoritme. I dag er dataprogrammene enkle, og derfor er kunstig intelligens mye enklere enn meg. Men jeg kan ikke skjønne at det er noe som er lagret i hjernen, som ikke også kan være lagret i et dataprogram, sier Morten Goodwin.
Som medlem kan du se foredraget Morten Goodwin holdt på Kommunikasjonsdagen 2019, her (17 min):
