Hvor viktig er det i en lobbystrategi å pleie den uformelle kontakten?
Og kan man egentlig skille mellom formell og uformell kontakt? Det er ikke kommunikasjonsbransjen helt enig om.
Hovedspørsmålet da lobbystrategier ble diskutert i en debatt arrangert av Kommunikasjonsforeningen Oslo og Akershus tirsdag, var hvorvidt den uformelle omgangen med politikere, beslutningstakere og journalister er viktig for å komme igjennom med sitt budskap.
Hvor går grensen?
Men først: Kan man egentlig skille mellom formelle og uformelle kontakter?
- Nei, mener Karen Skjånes, seniorrådgiver i Kruse Larsen og medlem i hovedstyret i Oslo Høyre, og utdyper:
- Jeg har jobbet i norsk politikk i 30 år. Det betyr at man får mange venner, at det er folk jeg er ute og tar en øl med, og at det at er folk jeg møter i jobbsammenheng. Hvor det formelle og det uformelle skilles ad er jeg ikke klar over, sier Skjånes.
På spørsmål fra debattleder Hansine Korslien, understreker hun at det ikke betyr at hun bruker sine kontakter i Høyre som innsalg overfor nye kunder.
- Det kan hende at jeg havner i situasjoner jeg tenker at dette kunne være interessant for en kunde av meg. Da må jeg bare oppføre meg ordentlig og ikke bruke den informasjonen, sier Skjånes.
For Cecilie Ditlev-Simonsen, partner og seniorrådgiver i First House, er skillet derimot ganske klart:
- Iallfall i min rolle som rådgiver. Det er klart vi kjenner politikere, journalister og beslutningstakere. Men jeg synes ikke det er et vanskelig skille fordi situasjonen bestemmer om det er formelt eller uformelt, sier hun, og hevder at dersom hun først stiller seg spørsmålet om det er greit å ta den kontakten – da er det sannsynligvis feil.
- Da dropper jeg det.
Kunnskap trumfer nettverk
Hele panelet kan lett enes om at i dagens lobbyvirksomhet, så er kunnskap om sak, hvordan man skal legge fram budskapet, og hvordan man kan påvirke beslutningstakere viktigere enn nettverk – formelt eller uformelt.
- Lobbyvirksomheten har blitt kunnskapsdrevet, påpeker Geelmuyden Kieses representant i panelet, Gunnar Mathisen, som ikke henger på Stortinget lenger, slik han gjorde før.
Nå handler det i større grad om hjelpe kundene med gode råd til hvordan de selv skal nå fram med og få gjennomslag for sakene sine – enten det er overfor politikere eller presse.
- Vi hjelper kunder med innsikt og kunnskap i deres arbeid for å prøve å påvirke deres rammebetingelser eller beslutningstagere, sier Ditlev-Simonsen.
Dette gjelder også i kontakt med pressen. PR-byråene kan gi råd i forkant, men kundene står selv for innsalg av saker til journalister.
- Men ikke gjør det på byen, råder Kristian Skard.
Den tidligere DN-journalisten hoppet av en 25 år lang journalistkarriere til fordel for en stilling som rådgiver i Try Råd i fjor høst. Etter at han sluttet som journalist i DN ble han sammen med Ap-nestleder Hadia Tajik.
- Slik jeg ser bransjen, så ligner det litt på journalistikken. Det handler om å forstå saken og forme et budskap, sier Skard. Men:
- Det er ingen ting som er så drepen som folk som kommer bort til deg på byen og skal få deg til å skrive om en sak. Det funker ikke, råder han.
Vit hvem du skal påvirke
Hva så med politikerne, er det nyttig å være venn med en?
- Ikke nødvendigvis, ifølge leder av Oslo Høyre og stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde, som deltok som et «sannhetsvitne» fra den andre siden av bordet. Også hun mener det er informasjonen hun får som teller, ikke hvem hun får den av.
- Ikke overdriv betydningen av at du ikke er venn med en politiker, for det som teller er om du har en god sak eller ikke. Det er altfor mange som tror at du må snakke med statsråden eller administrerende direktør, når den som egentlig påvirker saken er en anonym rådgiver som sitter bakerst og aldri sier noe. Så jeg vil heller si: Vær snill med alle, for det er da du påvirker mest, avslutter Nordy Lunde debatten.
Siste saker
Har du lest disse?
Medlem
