Væpnet med informasjon

Du har hørt om trollfabrikker, fake news og proxyservere, eller?

Uansett hva du vet om desinformasjon og krig, så er du ganske sikkert av den oppfatning at du, som tross alt lever av kommunikasjonsarbeid, vet når du står overfor ordentlige nyheter og når det bare er tant, fjas og desinformasjon.

Men stemmer det?

Grundig påvirket

På fredag er det ett år siden Russland gikk inn i Ukraina. Statsledere i vesten innkalte til ekstraordinære pressekonferanser og sa med alvorlig mine at det nå var krig i Europa. Siden har lite blitt bedre. Selv om mange av de bildene vi ser fra krigssonene likner på tradisjonell stillingskrig med skyttergraver, slagmarker og grufulle massakre, vet vi at noe også er helt annerledes.

— Bare det at vi holder fast i at krigen startet i 2022 og ikke i 2014, da Russland annekterte Krim og destabiliserte Øst-Ukraina med militærmakt, er et vitne om at vi er offer for årevis med desinformasjon som har påvirket vår oppfatning om denne krigen, sier Eskil Grendahl Sivertsen, som er spesialrådgiver og spesialist på kognitiv krigføring ved Forsvarets Forskningsinstitutt.

Forvirring om forgiftning

Den 13. mars 2023 kan du oppleve Sivertsen i Oslo under Kommunikasjonsdagen. Da skal han fortelle om hvordan Russland driver sin informasjonskrig mot Vesten og hvordan de har bygget opp det han beskriver som et globalt apparat for propaganda og desinformasjon.

For å gi et eksempel som kan beskrive en av Russlands propagandametoder, forklarer han hva som skjedde da den tidligere russiske agenten Sergej Skripal ble forgiftet med nervegass i England i 2018. Britiske medier gikk raskt ut og fastslo at Russland sto bak forgiftningen, men den forklaringen ble ikke stående uimotsagt:

— I løpet av de fire neste ukene skrev de russiske propagandakanalene RT og Sputnik 735 nyhetsartikler med 138 forskjellige forklaringer på hva som hadde skjedd med Sergej Skripal. Det betyr at det florerer et hav av alternative forklaringsmodeller som er blitt lagt ut, ikke bare på russiske nyhetssider, men også via andre medier, robotnettverk og privatpersoner som sprer lenker i sosiale medier, at man tilslutt blir i tvil om hva som egentlig skjedde og hva som er sant.

Sent til festen

Selv om det kan være vanskelig å vite om man er påvirket av falske nyheter og annen desinformasjon, er det flere grunner enn krig i Europa til at du og jeg bør prøve forstå hva det er vi står overfor.

— Desinformasjon er ikke nytt, og russerne har drevet med dette som del av den russiske doktrinen for politisk krigføring helt siden 1920-tallet. Det nye er at internett og sosiale medier gir mulighet for å skape mye større effekt. Det er billigere og raskere og nå ut med desinformasjon nå enn noen gang.

— Ser vi desinformasjon brukt i norsk sammenheng?

— Det florerer av desinformasjon i det «norske informasjonsmiljøet», også fra russiske kilder. Vi har sett noen mindre forsøk i Norge, som for eksempel i forbindelse med den russiske hackergruppa KillNets dataangrep mot flere norske nettsider i fjor sommer, men foreløpig har vi ikke sett noen større, målrettede påvirkningsforsøk av betydning mot Norge slik vi har sett mot en rekke andre vestlige land, som for eksempel USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Sverige og landene på Balkan og i Baltikum. Det vil være naivt å tro at det ikke vi også vil bli et mål for russisk propaganda og manipulasjon, spesielt hvis det oppstår en situasjon eller mulighet som er viktig nok for Russland til at de prioriterer det.

Pressearbeid

Desinformasjon en reell utfordring for kommunikatører

Bare 16 prosent av kommunikasjonsfolk mener at desinformasjon eller feilinformasjon ikke er en utfordring for dem. Det viser den ferske Kommunikasjonsundersøkelsen.

Les mer om Desinformasjon en reell utfordring for kommunikatører

— Men da er vi hvertfall forberedt?

— I Norge er vi nok ganske sårbare hvis en situasjon skulle oppstå. Vi mangler situasjonsforståelse i informasjonsmiljøet for å kunne oppdage denne formen for koordinert og fordekt manipulasjon. I Sverige etablerte de en egen etat for dette i fjor.

— Man må ha en egen etat?

— Ikke nødvendigvis en etat, men vi trenger en funksjon på riktig nivå i statsapparatet som har mandat og kompetanse til å avdekke og informere om påvirkningsoperasjoner og gi råd til både myndigheter, sivilsamfunnet og befolkningen om håndtering. Uten kartlegging og analyser blir det litt som å stå på trappa og vurdere klimakrisen basert på været her og nå. Når vi oppdager at noe er i ferd med å skje, kan det være for sent å gjøre noe med det.

— Håpløst?

— Nei. Men generelt er vi nok kommet litt sent til festen. Det var først i 2016, under det amerikanske valget, at Russlands påvirkningsoperasjoner mot Vesten fikk stor oppmerksomhet og ble detaljert kartlagt for første gang. Nå forskes det mye mer på dette, men det er likevel en form for katt og mus-jakt mellom forskere, myndigheter, analysebyråer og SoMe-plattformer på den ene siden og russiske påvirkningsaktører på den andre. I tillegg bør vi være veldig klar over at Russland driver omfattende påvirkning av befolkningen i det globale sør for å undergrave deres tillit til Vesten og Europa. Dette handler ikke om å spre litt desinformasjon her og der. Russlands propagandaapparat er globalt og har til hensikt å øke Russlands makt, innflytelse og geopolitiske handlingsrom på bekostning av Vesten, demokratiet og en rettsbasert verdensorden.