Kildeutvalget: Vil stramme inn på sitatsjekk og skriftlige intervjuer
Sitatsjekk bør være personlig og begrenset til å rette faktiske feil. Det mener Kildeutvalget, som la frem sin rapport i dag. Sitatsjekk bør ikke gis på skriftlige svar - og pressen bør jobbe for å redusere bruken av skriftlige intervjuer, mener utvalget.
På bestilling fra Norsk Presseforbund har Kildeutvalget, bestående av leder Sven Egil Omdal, Anki Gerhardsen, Eva Sannum og Simen Sætre, levert en 76 siders rapport om medienes forhold til kildene. Utvalget la i dag frem rapporten og sine forslag til endringer i Vær Varsom-plakaten. Strengere krav til presis gjengivelse av sitater og at sitatsjekk kun gis til den som faktisk blir intervjuet er blant tiltakene som foreslås for å bedre tilliten mellom kilde og redaksjon.
Flere av forslagene vil få innvirkning på kommunikasjonsrådgivernes hverdag, dersom de blir vedtatt. Blant dem er:
*Kildens rett til sitatsjekk er personlig, og begrenset til faktiske feil.
*Som hovedregel tilbys ikke sitatsjekk når svar er avgitt skriftlig.
Utvalget oppfordrer dessuten pressen til å samlet arbeide for å redusere bruken av skriftlige intervjuer. Dersom intervju gjøres skriftlig, må det være et premiss at man får stille oppfølgingsspørsmål. Og det bør opplyses i saken hvis en kilde ikke lar seg intervjue muntlig, at det ikke gis mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål eller at andre har svart på vegne av kilden.
- Gi pressen tilgang til kildene
- En unison oppfatning blant pressefolk er at vi de siste årene har tapt terreng overfor de erfarne kildene. Kommunikasjonsrådgivere oppleves som å stå i veien for å nå frem til dem. Krav om at sitatsjekk skal være personlig, altså noe som følges opp av den som faktisk er sitert, er et forsøk på å avhjelpe dette. Og at du ikke får sitatsjekk på skriftlige intervjuer, sier Kildeutvalgets leder, Sven Egil Omdal.
I rapporten oppfordrer utvalget pressens organisasjoner til å ta initiativ overfor statsforvaltningen for å lette tilgangen til muntlig kontakt med kilder som statsråder og statssekretærer.
Omdal mener det er blitt vanskeligere for journalistene å få tak i kildene de ønsker - på alle nivåer.
- Kommunikasjonsrådgivere har strammet inn tilgang på kilder, til både mektige folk og pasienter på sykehus og saksbehandlere. Hele kildestien må gjøres tilgjengelig for pressen. Journalistene må få tilgang, sier Omdal.
- Hvem eier et avgitt sitat? Kilden eller mediet?
- Dette ble revidert i Vær Varsom-plakaten i 1994, og det er slik at bordet fanger. Det vil si at har du avgitt sitatet i et intervju der premissene var klarlagt på forhånd, så kan ikke sitater trekkes. Men urutinerte kilder har mulighet til å angre seg. Og vi opplever også at erfarne kilder noen ganger får trekke sitater. Men utgangspunktet er at bordet fanger, sier Kildeutvalgets leder.
Kommunikasjonsrådgivere har strammet inn tilgang på kilder, til både mektige folk og pasienter på sykehus og saksbehandlere.
Kritisk til ulik praksis
Kildeutvalget har gjennom sitt arbeid (se faktaboks lenger ned) kommet frem til at praksis rundt sitatgjengivelse og sitatsjekk er svært ulikt i redaksjonene. Utvalget er kritiske til at presseetikken langt på vei har blitt individualisert. Mange kilder opplever at de ikke har forstått at et intervju var i gang, altså at premissene for intervjuer er uklare. Det er dessuten ulikt hva som legges i å "gjengi meningsinnholdet" i uttalelser, slik det står i Vær Varsom-plakaten at man skal.
Utvalget mener det generelt er behov for en innstramming.
- Sitatpraksisen i dag er for slapp, konstaterer Omdal.
En mer restriktiv sitatpraksis vil bidra til å heve kvaliteten på journalistikken og øke medienes troverdighet, mener utvalget. De mener at alt som fremstår som muntlig sitat i en tekst, skal være sagt muntlig. "Ordet "sier" bør bare brukes dersom man faktisk har snakket med kilden", står det i rapporten. Alt som settes som sitat i en tittel, må kunne gjenfinnes i teksten. Og alt som siteres, må være kildens egne ord, ikke bekreftelser på et spørsmål fra journalisten.
Oppmuntrer til opptak og skriftlig sitatsjekk
Utvalget mener opptak av intervjuer vil gjøre det enklere for begge parter å få korrekte sitater og spare sitatsjekken. De ønsker en endring i Vær Varsom-plakaten, slik at det ikke lenger er et krav at sitatsjekk må avtales før intervjuet, fordi de har funnet at dette sjelden overholdes i praksis.
Utvalget mener journalister bør holde sitatsjekk på et restriktivt nivå og bare omfatte direkte og indirekte sitater. Det understrekes at sitatsjekk er en rettighet kun for den som er blitt intervjuet. "Forslag om å sende sitatene til andre, bør avvises" påpekes det i rapporten.
Utvalget mener sitatsjekk bør foregå skriftlig, både av hensyn til den som er intervjuet, og for å kunne dokumentere prosessen.
I ytterste konsekvens kan det føre til at man takker nei til intervju i pressede situasjoner fordi man selv ikke har tid til å ta sitatsjekk.
Ser praktiske utfordringer
Therese Manus, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen, beskriver rapporten som grundig og interessant, men stiller spørsmål ved noen av anbefalingene:
- Jeg lurer på hvordan noen av disse tiltakene skal gjennomføres i praksis. Spesielt dette med krav til personlig sitatsjekk. Dette forslaget, og at det bare kan rettes på faktafeil i en sitatsjekk, kan gjøre at flere erfarne kilder kan vegre seg for å ta seg tid til å gi intervjuer på vanlig måte og at det blir et sterkere ønske om skriftlige intervjuer – som jo er det motsatte av Kildeutvalget ønsker, sier Manus.
- Så vidt jeg forstår kan kilder likevel få rådgivere til å sjekke sitater, selv om selve svaret må komme fra kilden selv. Så det er ikke sikkert dette vil ha den effekten utvalget ønsker. Dette handler også om tidsbruk. I ytterste konsekvens kan det føre til at man takker nei til intervju i pressede situasjoner fordi man selv ikke har tid til å ta sitatsjekk, påpeker Manus.
Hun mener også at forslaget om strengere krav til at det, med mindre annet er avtalt, kun er faktiske feil som kan rettes, kan føre til at erfarne kildene ønsker å forberede seg enda mer til intervjuer og at de da stiller med forhåndsplanlagte sitater.
- Hva svarer du til Omdals påstand om at kommunikasjonsrådgivere står i veien for kildene?
- De fleste kommunikasjonsfolk opplever at de hjelper mediene med å nå frem til riktige kilder. Men jeg skjønner at mediene opplever det annerledes, og det er noe vi må ta alvorlig. Det er i alles interesse at mediene får tilgang på kilder. Mer åpenhet rundt prosesser kan nok også bidra positivt, mener Manus.
Ønsker debatt
Styret i Presseforbundet skal behandle rapporten 29. november 2019. Da skal videre arbeid med rapporten avgjøres.
- Jeg tror ikke styret vil ta stilling til endringer i Vær Varsom-plakaten da. Det må ut på høring først i så fall, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen. Hun oppfordrer til grundig lesing og debatt av rapporten som nå foreligger.
Hele rapporten og opptak av dagens fremleggelse, kan ses på Presseforbundets nettsider.
FAKTA: Kildeutvalgets rapport
Kildeutvalget ble oppnevnt av Norsk presseforbund i mars 2019. Foranledningen var Bar Vulkan-saken, men mandatet var en bredere granskning av norsk presses forhold til kildene.
Utvalget skulle utarbeide en rapport om medienes kildebruk, som omgang med ulike typer kilder, bruken av anonyme kilder, kildevern, sitatpraksis og sitatregler, og premisser i kontakten mellom kilder og intervjuobjekter.
Utvalget har i arbeidet med rapporten intervjuet 23 redaktører, 18 journalister, sju kommunikasjonsrådgivere, 13 erfarne kilder og 10 urutinerte kilder. De har gjort en kvalitativ undersøkelse blant kilder, gått gjennom kjennelser i Pressens Faglige utvalg, studert etiske husregler i ulike redaksjoner og mottatt innspill fra mediebedrifter.
Utvalget har bestått av: Sven Egil Omdal (leder), Anki Gerhardsen, Eva Sannum og Simen Sætre.
Rapporten "Sa hun virkelig det?" Medienes forhold til kildene. ble lagt frem 5. november 2019.