Kommunikasjonsforeningens Åpenhetspris 2019 til Hydro

- Hydros åpne kommunikasjon om hva som skjer når en bedrift rammes av et dataangrep har vakt internasjonal oppsikt. Hydro strekker seg langt i å dele informasjon om angrepet og hvilke konsekvenser dette har for virksomheten, uttaler juryen for Åpenhetsprisen, ledet av Janne Stang Dahl, kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet. Juryen mener Hydros åpenhet i denne saken er et eksempel til etterfølgelse.
 
Hydro ble rammet av et dataangrep natt til 19. mars 2019. Angrepet ble oppdaget da angriperne startet å kryptere selskapets servere og datamaskiner på flere kontinenter. Informasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland, sier at kommunikasjonsstrategien deres da krisen rammet, var å dele mest mulig informasjon - både internt og eksternt. Angrepet skjedde på natten, og før børsen åpnet kl 9.00 hadde Hydro sendt ut børsmelding. De holdt den første av flere pressekonferanser samme dag og anmeldte saken til Kripos.

Samfunnsansvar å hjelpe andre

Molland sier at det å være så åpne ikke var et tema de diskuterte.
 
- For oss var det et enkelt valg. Vi pleier å være åpne, så dette er ikke en ny linje kommunikasjonsmessig for oss. En sideforklaring var at dette var et dataangrep som påvirket alle våre ansatte og mange av våre kunder og partnere, så det ville uansett ikke vært mulig å holde det skjult.
 
-  Hvis det hadde vært mulig, tror du det hadde vært større diskusjon om åpenheten internt?
 
-  Vi ser det som en del av vårt samfunnsansvar å bidra til at de som forsøker å tjener penger på dette, får vanskeligere kår. Vi har selv fått hjelp og lært av andre underveis, og det er viktig for oss å dele relevant informasjon så andre kan unngå dette. 

Ros fra politiet

Kommunikasjonsforeningens Åpenhetspris ble delt ut på Høstseminaret i Bergen fredag, der Molland og konserndirektør for kommunikasjon Inger Sethov (bilde) tok mot prisen. Hydro har tidligere fått skryt fra Kripos for sin åpenhet:
 
- Samarbeidet med Hydro er et eksempel til etterfølgelse for norske bedrifter som måtte rammes av et stort dataangrep. Åpenheten til Hydro har gitt politiet muligheter vi ikke har hatt tidligere, sier politiadvokat i Kripos, Knut Jostein Sætnan, til politiet.no. 

Juryen i Kommunikasjonsforeningens Åpenhetspris trekker frem at det er en risiko knyttet til å være åpen i en slik situasjon, både fordi ledelsen i selskapet kan utsettes for mer nærgående og konkret kritikk, og fordi refleksen i mange saker som handler om sikkerhet er å dele minst mulig. 
 
- Hvor satt dere grensen for hva dere gikk ut med? 
 
- Angrepet er under fortsatt etterforskning av Kripos, så det setter en del grenser. Vi har også selv satt noen grenser, blant annet for å verne våre egne ansatte. Vi valgte tidlig ut hvem av våre nøkkelpersoner som skulle uttale seg, ettersom vi var avhengig av at de som jobbet med å bringe våre systemer tilbake i drift fikk ro til å jobbe med det.
 
I starten var det derfor begrenset hvem fra Hydro som uttalte seg offentlig. Deretter kom en fase der flere historier ble formidlet utad. Flere av Hydros fabrikker fikk komme til orde med sine historier, for å vise hvordan de ansatte håndterte krisen. Etterhvert som Hydro fikk oversikten, fortalte selskapet «hele historien».

- Det er vårt mandat

- Vi hadde en klar kommunikasjonsstrategi. Den planen la vi tidlig. Vi har erfaring fra store og små kriser, på godt og vondt. Prinsippene for å håndtere krisene ligger fast, selv om hendelsene er forskjellige. Når krisen inntreffer er det for sent å diskutere åpenhet på prinsipielt grunnlag. Grovarbeidet må man gjøre i forkant. Det handler om en kultur man må bygge mellom situasjonene som oppstår, sier Molland.
 
- Hvilken rolle bør kommunikatører ta i diskusjoner om åpenhet?
 
- Det er vårt mandat. Det er normalt ikke så mange andre som argumenterer for mer åpenhet i en virksomhet. Kommunikatørers oppgave er å fortelle om og demonstrere verdien av åpenhet. De vurderingen bør kommunikasjonsfolk ha en bedre forutsetning for å forstå og argumentere for enn andre, sier Molland og eksemplifiserer:
 
- Jeg har vært i situasjoner der ledere er bekymret for reaksjon fra media eller andre eksterne aktører, og bruker det som begrunnelse for å ikke kommunisere aktivt. Da kan kommunikasjon gå inn i diskusjonen med sin erfaring og forklare hvordan og hvorfor vil likevel bør være åpen.

Måtte finne nye kommunikasjonskanaler

Den første uken besto krisekommunikasjonsstaben av rundt ti personer som satt samlet og jobbet både med strategi og praktiske ting. Ansatte som vanligvis jobber med sosiale medier, Hydros egne «journalister» og andre som kunne bidra ble kalt inn slik at alle jobbet sammen. I tillegg var det informasjonsmedarbeidere i aktivitet i andre deler av virksomheten.
 
- Vi skulle håndtere mye internkommunikasjon, samtidig som våre kommunikasjonskanaler også ble rammet, påpeker Molland.
 
- Internettsidene våre er vanligvis vårt nav i kommunikasjonen, men serveren var også kryptert. Vi måtte snu om og bruke facebook-sidene våre som vår hovedkanal. Vi hadde også daglige allmøter som vi filmet og sendte ut i organisasjonen, så ansatte kunne få nødvendig informasjon og forståelse, og igjen informere kunder og leverandører. Nye nettsider på ny server skulle opp og stå to uker senere, men gikk isteden på lufta ett døgn etter angrepet.

Første vinner fra privat næringsliv

Juryen har i år lett særlig etter kandidater blant private virksomheter, og Hydro er den første private virksomheten som mottar Kommunikasjonsforeningens Åpenhetspris.
 
- Deres åpenhet er i dette tilfelle av stor samfunnsmessig betydning, og bidrar til å øke bevisstheten og kunnskapen om hva dataangrep kan gjøre med en virksomhet og hvilke ringvirkninger det gir, uttaler juryen.

Samfunnsansvar og etikk

Åpenhetsprisen 2018 til Oslo tingrett

Les mer