Politikere på vandring til PR-bransjen
En av fire stortingspolitikere går videre til en jobb innenfor kommunikasjon eller lobbyvirksomhet. Det fremgår av en ny masteroppgave.
Kristian Rindheim ble tildelt Kommunikasjonsforeningens masterstipend i 2019. Han har nå fullført en master i «Media Practices» på Høgskolen i Volda.
Hvor går stortingspolitikere når de slutter, og hvilke konsekvenser får overgangene for demokratiet – og kommunikasjonsfaget? Det har Kristian Rindheim kartlagt, med støtte fra Kommunikasjonsforeningens masterstipend.
En av fire stortingspolitikere går over i en stilling innenfor kommunikasjon eller lobbyisme, viser data Rindheim har samlet inn i arbeidet med sin masteroppgave. Dataene viser et tydelig mønster av vandringen fra Stortinget til PR-byråer og interesseorganisasjoner. En langt mindre andel går til andre yrker.
Politisk kunnskap avgjørende
Rindheim har også kartlagt bakgrunnen til politikerne som har skiftet jobb, nærmere bestemt deres utdanning, tidligere yrke og komitémedlemskap.
– Internasjonale studier viser at kommunikatører er en høyt utdannet gruppe. Jeg ønsket å finne ut om det er den politiske kapitalen som gjør politikerne ettertraktet – slik det har blitt fremstilt i tidligere forskning, forteller han.
Og Rindheim fant støtte for dette, i og med at personene som går til PR- og lobbyjobber ikke nødvendigvis har en kommunikasjonsfaglig bakgrunn. Informantene bekrefter at det er den politiske kapitalen som er avgjørende for å bli ansatt i PR-byråer og andre organisasjoner, og da særlig kunnskap om de politiske beslutningsprosessene. Rindheim mener sammenhengen mellom komitemedlemskap og nytt yrke er ett av oppgavens viktigste funn, ettersom dette ikke er kartlagt tidligere. «Det er et marked for kunnskapen deres, og etterspørselen er stor. Spørsmålet er om det er etisk riktig», poengterer Rindheim i oppgaven. Han mener overgangene fra Stortinget i verste fall kan medføre en skjevfordeling av kommunikativ makt og svekket tillit til systemet dersom sterke interesser vinner frem.
Karantenetid og lobbyregister
Også for PR-og kommunikasjonsbransjen mener Rindheim den store vandringen kan ha konsekvenser. «PR-bransjen kan bli oppfattet som umoden fordi de ikke har tatt hensyn til alle de etiske problemstillingene som rekruttering av politikere medbringer», skriver han i oppgaven. Rindheim nevner Kommunikasjonsforeningens nye etiske prinsipper som et steg i riktig retning. Der står det blant annet at man skal være åpen om bindinger.
– Vi har nok behov for litt strengere regler som bransje. Enkelte stillinger i regjering har karantenetid, men i sterk kontrast til de nordiske landene har for eksempel Canada fem års karantenetid for sine politikere. Det illustrerer deres risikovurdering. Det finnes ikke en enkel løsning, men man bør se på flere tiltak. For eksempel vil et lobbyregister kunne tilfredsstille et slikt ønske fra enkelte personer, mener Rindheim.
Her kan du laste ned og lese masteroppgaven "Politikere på vandring".