Vi pusser opp kommunikasjon.no for å gi deg en enda bedre brukeropplevelse. Det betyr at det kan være noen problemer i starten. Er det noe du savner, eller ikke får til? Send en e-post til malin@kommunikasjon.no.

Skip header
Strategi og måling

Slik kaprer du politikernes oppmerksomhet

- For å kunne fungere som kommunikasjonsarbeider i dag, er det en forutsetning å ha kunnskap om hvordan det politiske systemet fungerer, sier PR-forsker Ketil Raknes. Ikke alle har det, mener han, og byr her på lobby-råd.

Teskt: MARTE VEIMO   |  Foto: BÅRD GUDIM
Publisert: 12. juni 2019

Ketil Raknes er doktorgradsstipendiat og faglig studieleder for bachelor i PR og kommunikasjon på Høyskolen Kristiania. Tidligere har han vært politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet og statssekretær i Miljøverndepartementet. Han har også jobbet i ulike kommunikasjonsavdelinger – og har altså førstehånds kjennskap til politiske påvirkningsprosesser, fra begge sider av bordet.

Raknes kommer som foredragsholder til Høstseminaret i Bergen, der «Framtidens kommunikasjonsrådgiver» er overordnet tema.

Et av PR-forskerens hovedbudskap er at det er en avgjørende egenskap for kommunikasjonsrådgivere, enten man jobber i det offentlige, for næringslivet eller for ideelle organisasjoner, å kunne det politiske systemet. Både for å gi gode råd til egen ledelse, og for å hjelpe ledelsen med å forme og formidle budskap til omverdenen og beslutningstakere.

«Alle» driver lobbyisme

Raknes trekker fram Arendalsuka som et bevis på hvordan hele organisasjons-Norge nå engasjerer seg i politisk påvirkningsarbeid. Enten det handler om poster på statsbudsjettet, reguleringer for næringslivet, eller hvordan ulike beslutninger vil påvirke en interesseorganisasjons medlemmer.

Bli med på Høstseminaret 2019!

Da jeg jobbet i PR-bransjen, slo det meg at samfunnsfagspensum fra videregående tidvis fremsto som nye innsikter for folk.
Ketil Raknes

– Hele mangfoldet av det vi har av organisasjoner i Norge deltar jo på Arendalsuka, og mellom 80 og 90 prosent av dem som er der oppgir at den viktigste grunnen er å påvirke politiske beslutningstakere, forteller forskeren.

Men kunnskapen om hvordan man skal påvirke det politiske systemet, er det ikke alle som har.

– Da jeg jobbet i PR-bransjen, slo det meg av og til at samfunnsfagspensum fra videregående tidvis fremsto som nye innsikter for folk, hevder Raknes.

ABC i politisk påvirkningsarbeid

Dette er noe av bakgrunnen for at han, sammen med tidligere politiker og statsråd Bård Vegar Solhjell, gav ut boken «Jakta på makta – 12 råd for effektiv påvirkning». Poenget deres er at lærer du deg grunnleggende ABC i politisk påvirkningsarbeid og følger noen konkrete tips – så skal det ikke så mye til for å nå fram til makta på egenhånd.

– Du bør blant annet vite når det er riktig å gå inn for å påvirke en sak. Hvilke argumenter politikere responderer og ikke responderer på. Hvilket nettverk dere er nødt til å pleie for å få kontakt med dem som dere ønsker å få kontakt med, nevner Raknes.  

Strategi og måling
Jakta på makta

Viser du at du besitter denne kunnskapen, vil det være lettere å nå fram neste gang du har noe å melde:

– Når politikere opplever at de er i kontakt med organisasjoner som forstår deres rammebetingelser og deres verden, vil de tenke at disse menneskene kan vi snakke med, for de skjønner hvordan ting fungerer. Og de forstår at vi politikere ikke kan løse alle problemene, men vi kan løse noen, resonnerer Raknes.

Se egen organisasjon utenfra

I spillet om ressursene og beslutningstakernes gunst, er det ikke nok å ha oversikt over alle brikkene og å kunne reglene:

- Noe av det viktigste en kommunikasjonsarbeider gjør, er å forklare ledelsen at omverdenens bilde av virksomheten gjerne er annerledes enn de tror, sier Raknes.

Det å ha en god sak i seg selv er ikke nok. Du må ha sakspolitisk kompetanse.
Ketil Raknes

Å evne å se egen organisasjon i et større perspektiv er avgjørende når man skal prøve å påvirke makta i egen favør:

– De fleste organisasjoner er opptatt av seg selv og sine prosesser. De kommer til politikerne med selvsentrerte budskap, gjerne om at «vi trenger hjelp til …».

En av huskereglene til Raknes og Solhjell er at du ikke skal spørre om hva du kan gjøre for deg selv, men hva du kan gjøre for Norge.

– Hvilket politisk problem kan du løse?, spør Raknes og oppfordrer alle kommunikasjonsrådgivere til å stille seg selv og virksomheten samme spørsmål.

– En god sak er ikke nok

Og jobber du for en god sak, så må du ikke gå i fella og tro at formålet i seg selv jobber for deg.

– Det å ha en god sak er ikke nok. Du må ha sakspolitisk kompetanse: Hvordan skal det gjennomføres, hva koster det, hva er den sannsynlige effekten av det du foreslår, sier Raknes.

Han råder kommunikasjonsfolk i andre bransjer til å se til næringslivslobbyistene:  

– De vet at de ikke alltid har en populær sak, men derfor så gjør de ofte en ekstra god jobb.

Strategi og måling
Hvor viktig er det i en lobbystrategi å pleie den uformelle kontakten?
Og kan man egentlig skille mellom formell og uformell kontakt? Det er ikke kommunikasjonsbransjen helt enig om.
Les mer om Hvor viktig er det i en lobbystrategi å pleie den uformelle kontakten?

12 trinn til å bli en bedre lobbyist

1. Strategi, strategi, strategi

En strategi er ikke noe du først og fremst skal ha, men noe du skal gjøre. En vellykket strategi er kjennetegnet ved at du vet hva du vil, hva som er det overordnede målet ditt, og at du kan oversette dette til hvilke handlinger som er best egnet for å nå målet. 

2. Fakta har makta

Et godt og saklig argument er din beste venn hvis du vil påvirke andre. 

3. Du må være først

Jo tidligere i prosessen du er ute for å påvirke, desto større er sjansen for gjennomslag. Tidlig i beslutningsprosessen er det få som deltar, stor interesse for gode ideer og beslutningstakere som ikke har bestemt seg. 

4. Bygg nettverk

Noen ganger er det ikke viktigst hvem du allerede kjenner, men hvem du bør bli kjent med. Og det er ikke bare dem som er mest lik deg selv.

5. Bygg allianser

Allianser er lobbyistenes beste trumfkort. For hvis andre sier det samme som deg, øker troverdigheten i budskapet ditt.

 6. Alt på ett ark

Politikere har dårlig tid: Hvis du ikke klarer å få fram budskapet ditt på ett ark, så har du en dårlig sak. Arket skal inneholde ett, og bare ett, budskap som du argumenterer for.

7. Lever løsningen

Politikere trenger ikke flere problemer, de trenger løsninger. Men å utvikle gode løsninger er politikkens vanskeligste øvelse, som krever faglige ressurser og politisk innsikt.

8. Fortell hva du kan gjøre for landet ditt

Smarte lobbyister spør ikke hva de kan gjøre for seg selv, de spør hva de kan gjøre for Norge. Din største utfordring som lobbyist er å overbevise andre om at det du vil handler om noe større.

9. Dominer dagsordenen

Makten til å styre dagsorden er like viktig som makten til å bestemme. Får du folk til å akseptere din problembeskrivelse, aksepterer de også løsningen din.

10. Dyrk dine nederlag

Du kan ikke vinne uten å ha tapt først.

11. Husk at bevaring er lett, forandring er vanskelig

Lobbyister som drømmer om store forandringer, har den tyngste jobben.

12. Begrens tabbene

Om du synes det er vanskelig å gjøre alt riktig, start med å unngå de verste feilene.

Kilde: «Jakta på makta: 12 råd for effektiv påvirkning» av Ketil Raknes og Bård Vegar Solhjell (Gyldendal 2018)

 


Relaterte temaer