Vil ha mer åpenhet om arbeidsmetoder
Det er ulike oppfatninger om hvorvidt pressen og kommunikatørene sitter i samme båt når det gjelder samfunnsoppdraget, men begge parter ønsker mer åpenhet om den andres arbeidsmetoder. I går møttes journalistene og kommunikatørene til debatt.
Medier24 og Kommunikasjonsforeningen inviterte til åpenhetsdebatt på Brygg i Oslo i går kveld.
Medlemmer av Kommunikasjonsforeningen kan se opptak av debatten på våre videosider.
Bakteppet var to debattinnlegg på Medier24 om hvorvidt kommunikasjonsavdelingene i departementene gjør arbeidet unødvendig vanskelig for pressen. Kritikken kom fra Lars Taraldsen, redaktør i Aust-Agder Blad, mens Ole Berthelsen, kommunikasjonssjef i Olje- og energidepartementet, svarte.
Berthelsen deltok i debattpanelet, sammen med nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten, journalist Eiliv Frich Flydal i Dagbladet og daglig leder Therese Manus i Kommunikasjonsforeningen.
Vi vil ikke ha "ikke-svar". Vi vil ha gode svar, raskest mulig.
Dagbladets Eiliv Frich Flydal kritiserte en rekke forhold – etter at han understreket at det var store ulikheter i mediehåndteringen i de ulike departementene og direktoratene. Særlig var han kritisk til ”ikke-svar” – altså svar som egentlig ikke er svar på spørsmålet som stilles, og til skriftlige svar som fratar journalisten mulighet til oppfølgingsspørsmål.
– Vi vil ikke ha "ikke-svar". Vi vil ha gode svar, raskest mulig, og helst direkte fra den faglige kilden i departementene, sa Frich Flydal.
Tveøy Strøm-Gundersen sa at det kan bli et demokratisk problem dersom journalistene ikke opplever at de får belyst en sak tilstrekkelig fra flere sider. Hun påpekte også at journalistene går glipp av verdifull informasjon hvis de ikke får ha direkte kontakt med kilden.
Kritisk til vasking av svar
Flydal mente også at informasjonen fra departementene lett blir til «omdømmesnacks» dersom det blir for mye "vasking" av svar og tekster før de når pressen, og etterlyste informasjon om hvem som har vært involvert i "vaskingen" av et svar. Han opplever også at de fagansvarlige er blitt mindre tilgjengelige, og er bekymret for at det hindrer en tilstrekkelig opplyst offentlig debatt.
Jobben vår er å sørge for at spørsmål blir besvart, og vi forsøker å få det svaret ut så fort som mulig.
– Vaskingen kommunikasjonsavdelingen gjør, er først og fremst for å gjøre språket mer tilgjengelig. Vi har ingen interesse av å miste tillit. Du får svar, men du kan ikke alltid få det svaret du ber om, og det er det flere grunner til, kvitterte Berthelsen, og nevnte at noen av årsakene til at et svar kan utebli eller ta tid er at det er kompliserte saker som er politisk uavklarte, at de inneholder forretningssensitiv informasjon eller at Stortinget må få svar først.
– Det kan også være ting på det politiske kammerset som vi ikke får høre om. Men jobben vår er å sørge for at spørsmål blir besvart, og vi forsøker å få det svaret ut så fort som mulig. Vi sitter i samme båt som dere når det kommer til samfunnsoppdraget om å informere folk, sa han.
– Hvis kommunikasjonsfolk har den rolleforståelsen at vi sitter i samme båt, er jo det helt feil. Vi har helt ulike mål, parerte Dagbladet-journalisten.
Ønsker mer forståelse
Et annet moment i debatten er hvordan pressen påvirker fagavdelingene.
– Vi har et medievridd byråkrati, og forskning viser at 50 prosent av de fagansatte er opptatt av hvordan sakene de jobber med blir omtalt i media, fortalte Therese Manus.
– Fire av ti fagansatte svarer at de må legge til side andre oppgaver for å prioritere å svare mediene. Vi er positive til innsyn, men samtidig har antall innsynskrav økt. Under flyktningkrisen fikk UDI daglig 90 mediehenvendelser. Hvis journalistene forstår prosessen, setter seg inn i sakene, gir nok tid og stiller spørsmålene på riktig tidspunkt, kan det bidra til å gjøre situasjonen enklere for begge parter, sa Manus.
– Det er heller ikke alltid slik at kommunikasjonssjefen har det endelige ordet om statsråden stiller til intervju eller ei, påpekte hun.
Tveøy Strøm-Gundersen erkjenner på sin side at pressen ikke alltid har vært gode til å forklare sine kilder godt nok hvordan de jobber.
– Det er mye vi tar for gitt når det gjelder metoden vi jobber ut fra, men som ikke kildene våre alltid kjenner til. Her er det et maktforhold som kan oppleves skjevt, og vi kan være mer tydelige på hva som er en bakgrunnssamtale, og hva on/off the record innebærer, sa hun.