Del 4 (2000 - 2024): Digitale tider

Kommunikasjonsforeningen  så dagens lys 1. januar 2000 etter at Informasjonsforeningen og Foreningen for offentlig informasjon ble vedtatt slått sammen høsten 1999. Da hadde foreningen 2300 medlemmer, 60 prosent var kvinner.

Kvinnene tjente i snitt 27 prosent mindre enn sine mannlige kollegaer.

Under jubileumstalen i 2009 uttrykte tidligere leder Hans Wilhelm Gullestad bekymring for overvekten av kvinner: «Både for kvinner og menn i vår bransje vil det være uheldig dersom kommunikasjonsfaget i fremtiden blir ansett som et typisk kvinneyrke».

Den daværende lederen, Elin Kleven, avviste bekymringen og mente at en slik debatt kunne bidra til å forsterke denne oppfatningen.

 

Med etableringen av den nye foreningen ble Kommunikasjon lansert som et nytt fagblad, utgitt i samarbeid med Statens informasjonstjeneste. Byrået Axentum Kommunikasjon, som tidligere hadde hatt ansvar for Informasjonsforeningens Expressen, fikk ansvar for det nye bladet.

Mer digital kommunikasjon

Det første nummeret av Kommunikasjon inneholdt flere artikler om hvordan man bygger en god nettside. Anders Ljunggren i ECsoft Norge mente tiden var forbi da «informasjonsbrosjyrene ble hengt til tørk på webben». Og foreningen styrket satsingen på kurs i digital kommunikasjon, med temaer som brukervennlige webløsninger og nettskriving.

På høstseminaret i Ålesund holdt bloggforsker Torill E. Mortensen et innlegg om personlig publisering og blogging. Hun hadde opprinnelig tenkt at det skulle være en workshop, men på grunn av den store interessen ble det mer som et tradisjonelt foredrag.

Året etter skriver den samme Mortensen i Kommunikasjon at man ikke lenger kan «klamre seg til lineære modeller. Det er på tide å våkne opp å og oppdage at brukerne kommuniserer tilbake».

Men i 2008 viste Kommunikasjonsforeningens undersøkelse at kun 14 prosent av medlemmene brukte sosiale medier for kontakt med målgruppene. 78 prosent oppga at deres bedrift brukte sosiale medier «i liten eller ganske liten grad».

Kommunikasjonsdirektør Tor Odland i Opera Software uttalte imidlertid at «sosiale medier som konsept er ikke en hype og vil bare bli viktigere i årene som kommer». Kommunikasjonsforeningen fulgte også opp med kurs i sosiale medier. Nå var det ikke lenger et spørsmål om man skulle bruke sosiale medier, men om hva det skulle brukes til.

Kommunikasjonsforeningen viet stor oppmerksomhet til James Grunigs prosjekt Excellence in Public Relations and Communication Management fra 2002, som fremhevet toveis symmetrisk kommunikasjon som grunnlaget for god praksis.

I 2009 fastslo Kommunikasjon at sosiale medier hadde «blåst nytt liv i James Grunigs PR-modeller». Under et besøk i Norge bemerket Grunig at «virkeligheten med sosiale medier endelig har tatt igjen modellene hans når det gjelder toveis symmetrisk kommunikasjon».

Heder og ære

I 2003 fikk Øyvind Ihlen og Per Robstad Årets kommunikasjonsstipend for å skrive bok. Stipendet ble utdelt av Statskonsult og Kommunikasjonsforeningen. Informasjon og samfunnskontakt på norsk – perspektiver og praksis kom ut i 2004 og ble raskt den mest populære læreboken i Norge.

I 2004 delte Kommunikasjonsforeningen for første gang ut en egen fagpris og en hederspris. Arne Simonsen fikk hedersprisen for «sin betydelige innsats for faget gjennom tidene».

Under høstseminaret i 2004 ble det i tillegg delt ut priser for både beste interne og eksterne bedriftsblad, beste webtjeneste (nettside) og årets kommunikatør (Knut Jørgen Røed Ødegaard).

I 2006 var det Jonas Gahr Støre som ble utnevnt til årets kommunikatør. Både som generalsekretær i Røde Kors og som utenriksminister skal han aldri falt for «fristelsen til å spille på populisme, kjendiseri og [sic.] lett vinklinger». 

Omdømme og omdømmehåndtering

I 2010 ble det tatt for gitt at alle virksomheter, også offentlige, hadde et omdømme å ta vare på. Mange offentlige organisasjoner hadde derfor startet prosjekter for å forbedre omdømme, merkevare og kommunikasjonsstrategier. Mediene fulgte etter, og bruken av ordet omdømme åttedoblet seg fra 2002 til 2007.

I juni 2003 lanserte Charles Fombrun the Reputation Quotient i Norge, sammen med vår egen Peggy S. Brønn på BI. I følge Fombrun var omdømmet knyttet til driftsresultatet, hvor en variasjon på fem prosent i omdømme ville tilsvare mellom én til fem prosent i markedsverdi.

I den første målingen toppet Norsk Hydro listen, foran Statoil, mens Telenor kom svært dårlig ut av undersøkelsen. Undersøkelsen førte til et stort oppslag i Dagens Næringsliv («Telenor på hat-toppen» 14.06.03):

«I en ny undersøkelse (…) kommer det frem at Telenor er bedriften med Norges suverent dårligste rykte. På de neste plassene følger flyselskapet SAS, NSB og Posten».

Samtidig fikk undersøkelsene kritikk i den samme avisa. Tor Grenness hevdet at verktøyene manglet vitenskapelig grunnlag, og sammenlignet dem humoristisk med Nebblengdekvotienten, som viste til hvordan forholdet mellom lengden på nebbet og issehøyden til Donald Duck kunne si noe om tegneseriens alder og kvalitet.

I 2005 mottok Øyvind Ihlen og Brønn 50.000 kroner fra Kommunikasjonsforeningen for å skrive den første norske fagboken om omdømme. Åpen eller innadvendt (2009) ble raskt et referanseverk for studenter og organisasjoner i Norge.

Protest mot nedleggelse

I 2004 foreslo Kommunikasjonsforeningens styre å legge ned fagbladet Kommunikasjon. Bakgrunnen var at Statskonsult, etter sammenslåingen med Statens informasjonstjeneste i 2001, ikke lenger ønsket å støtte bladet. Redaktør Arne Eida, foreslo at foreningen skulle overta ansvaret alene. Styret ønsket imidlertid å inngå et samarbeid med ukeavisen Ledelse, som skulle dedikere sju sider til kommunikasjon 11 ganger i året.

 

Redaktøren brukte derfor fem sider i det neste nummeret av Kommunikasjon til å rakke ned på styrets beslutning. Nils M. Apeland kalte det en «falliterklæring», Bente Erlien mente det ville svekke «vår faglige identitet», mens Peggy S. Brønn kalte det for «unødig sucidalt».

Og kritikken blir hørt, men kanskje ikke slik redaktør Arne Eidal hadde håpet på?

Kommunikasjonsforeningen tok eneansvar for bladet, med en nytilsatt fagsjef som redaktør. Thomas Skjennald ble ansatt som første fagperson i sekretariatet, med ansvar for kurs, konferanser og Kommunikasjon og annet kommunikasjonsarbeid. Bladet skulle videreføres som et fagblad, men nå også «fremstå som et medlemsblad».

Arne Eidal takket av som redaktør for Kommunikasjon med noen små spark til foreningen. Han påpekte at han i 12 år hadde jobbet uten bindinger til utgiver, lesere eller annonsører. Nå skulle det imidlertid bli et medlemsblad for Kommunikasjonsforeningen, og kunne ikke lenger være medlem av Fagpressen.

Eidal viste også til at noen på landsmøtet i foreningen hadde tatt til orde for å ansette en generalsekretær «for å kunne gjøre jobben på vegne av fag og medlemmer». Eidal oppfattet at ansettelsen av en fagsjef som det motsatte, da dette ville binde «ressurser på et nivå som gjør den til et hinder for å oppnå den styrking og profilering av faget som bare ansettelse av en erfaren generalsekretær kan skape».

Den 29 år gamle nye redaktøren, Thomas Skjennald, starter likevel friskt sin redaktørgjerning med et stort bilde av seg selv i halvfigur og en ganske lang lederartikkel på side 2. I 2007 ble Skjennald konstituert som foreningens første daglige leder, med fast ansettelse fra 2009.

I 2012 tok Therese Manus (34) over som både daglig leder og redaktør. Da hadde foreningen over 4000 medlemmer, som var en økning på 40 prosent på fem år.

Etikk og lobby

I 2008 opprettet Kommunikasjonsforeningen et etikkråd. Rådet skulle bistå medlemmene i vanskelige etiske spørsmål etter at nye retningslinjer var vedtatt året før. Etikk ble hovedtema på Høstseminaret i Stavanger samme år, men i 2014 kjente kun én av fire medlemmer til etikkrådet.

I 2014 vedtok landsmøtet at Kommunikasjonsforeningen skulle arbeide for innføring av et lobbyregister i Norge. 27. januar samme år presenterte Therese Manus foreningens forslag til lobbyregister foran Stortinget, sammen med Presseforbundet, Redaktørforeningen og Transparency International. Lobbyregisteret ble også inkludert i foreningens strategi, som ble lagt frem i 2017.

I april 2018 arrangerte Kommunikasjonsforeningen World PR Forum i Oslo, med deltakere fra 20 land, og en rekke internasjonale foredragsholdere. Blant disse var Sarab Kochhar fra Institute for Public Relations, som diskuterte hvordan kunstig intelligens (KI) ville forme kommunikasjonsbransjens fremtid.

Konferansen fant sted én måned etter Sylvi Listhaugs omstridte Facebook-innlegg («Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet»), som førte til hennes avgang som justisminister. Tidligere FrP-rådgiver Ole Berget kommenterte på konferansen at det nå var «99 prosent sikkert» Listhaug ville bli ny leder av Fremskrittspartiet dersom Siv Jensen trakk seg. Hans spådom slo til da Listhaug overtok ledervervet i 2021.

Podkast

I mai 2020 lanserte Kommunikasjonsforeningen en egen podkast, med Eirik Bergesen som vert. Gjennom samtaler og intervjuer belyste podkasten kommunikasjonens rolle i samfunnet. Prosjektet, støttet av Fritt Ord, hadde perfekt timing da pandemien satte en stopper for fysiske møter. Podkasten ble en umiddelbar suksess, med over tusen nedlastninger per episode.

Den første sesongen handlet mest om krise- og koronakommunikasjon, mens det etter hvert ble mer diskusjon om endringskommunikasjon, kunstig intelligens og politisk retorikk.

Anne-Lise Mørch von der Fehr tok over podkasten i 2024 og omdøpte den til Kompodden. Hun inviterer en gjest i studio som forteller om sin utøvelse av faget. Målet er å ta med lytterne på innsiden av kommunikasjonsfaget.

Høsten 2023 startet foreningen også opp med en månedlig direktesending kalt Faglig frokost. Daglig leder har med seg to gjester istudio som snakker om et uvalgt teama og seerne kan stille spørsmål på direkten. 

Skepsis til PR-byråer

I forkant av stortingsvalget i 2021 uttalte Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, at staten burde redusere bruken av ekstern kommunikasjonshjelp. Som en del av regjeringsplattformen fikk Vedum gjennomslag for at statlige etater som hovedregel ikke skulle bruke PR-byråer, med unntak for informasjons- og holdningskampanjer. Året etter instruerte Vedum Senterpartiets stortingsrepresentanter om å avvise henvendelser fra PR-byråer.

Da Anne-Lise Mørch von der Fehr tiltrådte som leder av Kommunikasjonsforeningen, kommenterte hun til Kommunikasjon at Vedums uttalelser «viser at vi har en jobb å gjøre med å synliggjøre hva kommunikasjonsfaget egentlig innebærer».

I 2024 holdt finansministeren selv et innlegg på Kommunikasjonsdagen, uten at mange forsto noe mer om hans skepsis til PR-byråer og kommunikasjonsbransjen.

I 75 år har debatten gått – fra PR-klubben, via Informasjonsforeningen, til Kommunikasjonsforeningen – om PR-fagets rolle og oppgave i samfunnet, og om det er greit å jobbe med PR, informasjon og kommunikasjon i Norge - og foreningen jobber fortsatt på med å lobbe for lobbyregister på Stortinget.

Gratulerer!

Kilder:

Kommunikasjon. Utgitt av Kommunikasjonsforeningen. 2000-2024

Wæraas, Arild, Haldor Byrkeflot og Svein Ivar Angell (red.): Substans og framtreden. Omdømmehåndtering i offentlig sektor. Universitetsforlaget. 2011