Bruker du verbet som virkemiddel?
Om budskapet ditt når frem eller ikke, kan avhenge av at du bruker riktig hjelpeverb. Her er noen tanker for å bevisstgjøre verbbruken.
Miriam Follesø. Utdannet retoriker. Fast blogger på PR-prat.
Modale hjelpeverb er verb som sier noe om «måten noe blir uttrykt på», for eksempel en oppfordring, et ønske, et påbud, en mulighet eller lignende. Eksempler på hjelpeverb er bør, burde, kan, kunne, må, måtte, skal, skulle, tør, torde, vil, ville.
Må eller skal?
La oss si at du skal lage en kommunikasjonsstrategi for et nytt prosjekt med konkrete mål for arbeidet. Om du bruker «må» eller «skal» kan være med å definere om innholdet oppfattes som en offensiv eller defensiv strategi.
Eksempel: «Sluttresultatet i prosjektet må bidra til at organisasjonen oppnår en målbar økt synlighet i det offentlige rom.»
Eller: «Sluttresultatet i prosjektet skal bidra til at organisasjonen oppnår en målbar økt synlighet i det offentlige rom».
Hvilke av disse to setningene gir deg mest motivasjon til å jobbe med prosjektet?
Internkommunikasjon
En annen interessant forskjell er hvordan hjelpeverb brukes i e-poster og samtaler når en skal delegere oppgaver eller gi kommunikasjonsfaglige råd. Å bytte ut «bør» med «kan» vil i en rekke tilfeller skape vidt forskjellige etterlatt inntrykk hos mottageren.
Hvilke verb ønsker du at skal dominere deres arbeidskultur?
Eksempel: "Du bør vurdere å skrive mer utfyllende om hvorfor ledergruppa skal gjennomføre en organisasjonsutredning, før du publiserer innlegget på intranettet».
Eller: «Du kan vurdere å skrive mer utfyllende om hvorfor ledergruppa skal gjennomføre en organisasjonsutredning, før du publiserer innlegget på intranettet».
Hvilke av disse to setningene appellerer mest til din velvilje om å skrive mer utfyllende?
Verb skaper handling
En nyttig øvelse kan være å legge merke til hvilke hjelpeverb som brukes hyppigst på jobb. Er det en «burde»-kultur, eller en «kunne»-kultur? Preges internkommunikasjonen mest av påstander eller åpne spørsmål?
Å bytte ut «bør» med «kan» vil i en rekke tilfeller skape vidt forskjellige etterlatt inntrykk hos mottageren.
Eksempel: «Du burde ringe hun journalisten å sjekke når saken kommer på neste uke».
Eller: «Kunne du ringt hun journalisten for å sjekke når saken kommer på neste uke?»
Det er verbet «som skaper handling og endring», skriver Bård Borch Michalsen i boken «Verbene som beveger verden» fra 2019. Hvilke verb ønsker du at skal dominere deres arbeidskultur?
Endringskommunikasjon
Jobber du med endringskommunikasjon kan verbene bli utslagsgivende for hvilken handling som når frem til mottagerne. I et juridisk perspektiv kan bruk av riktige verb være ekstra viktig, for eksempel i diskusjoner om hva den ansatte er pålagt å gjøre i en endringsprosess, og hva den ansatte selv kan velge å ta stilling til.
Nedenfor finner du eksempler på hvordan bruk av ulike verb og hjelpeverb skaper forskjellige nyanser til hovedhandlingen i setningen, som er å «oppdatere»:
«Vi oppfordrer alle ansatte til å oppdatere CV-en i forkant av neste ukes kompetansekartlegging.»
«Vi ber alle ansatte om å oppdatere CV-en i forkant av neste ukes kompetansekartlegging».
«Vi ønsker at alle ansatte oppdaterer CV-en i forkant av neste ukes kompetansekartlegging».
«Vi forventer at alle ansatte oppdaterer CV-en i forkant av neste ukes kompetansekartlegging».
«Alle ansatte må oppdatere CV-en i forkant av neste ukes kompetansekartlegging».
«Alle ansatte skal oppdatere CV-en i forkant av neste ukes kompetansekartlegging».
«Alle ansatte bør oppdatere CV-en i forkant av neste ukes kompetansekartlegging.»
Selv om innholdet primært er det samme i hver setning, kan valg av verb og hjelpeverb endre budskapet betydelig. Tenk derfor på nyansene i verbet neste gang du vil nå frem med budskapet ditt.
