Blandfare!

Og så var vi i gang igjen. Eller som stadig flere skriver: Også var vi i gang igjen – med å påpeke at noe er muffens og ikke muffins, med å irritere oss over mistenksomt språk – eller var det mistenkelig?

Apropos også

Yrkesskadd som jeg er, presterte jeg nylig, da jeg så filmen Verdens verste menneske, å henge meg opp i at den ellers gode teksteren flere ganger hadde valgt å skrive «Også ditt, også datt», som om det kom noe i tillegg, der det handlet om noe som skjedde, altså «Og så ditt, og så datt».

Det er kanskje ikke så rart at man gjør denne feilen, siden «også» og «og så» lyder helt likt. Samtidig er det litt rart at man har begynt å blande sammen ord som er så vanlige og etablerte.

Heldigvis er det vel de færreste som lar seg affektere – eh, affisere – av slikt. Jeg innrømmer gjerne at jeg gjør det, helt uten skrupler (skruppelløst) og samtidig full av betenkeligheter (skrupuløst).

Irritasjonen til tross klarte jeg å nyte den fabelaktige filmen.

Forvirrende uttrykk

Også vi som lever av å formidle, har et forbedringspotensial, som det heter. Vi blander neppe væske og veske, studie og studium, målform og målføre. Men vi kan nok slite med forskjellen mellom uanselig og unnselig, vegre og verge, bevilling og bevilgning. Og hvordan var det med forfordele igjen – gir det mer eller mindre?

Ifølge statistikken skriver dessuten mange, også ellers gode skribenter, «i følge statistikken», ettersom de har glemt at ifølge og i følge har ulik betydning. Det samme gjelder ettersom og etter som. Her er det full forvirring og stor fare for sammenblanding.

De forskjellige betydningene, og en lengre (ikke lenger) rekke med blandfarlige eksempler, finner du på Språkrådets nettsider.

Og med det skulle brannen være slukket.

*Man avfinner seg med noe, og man innfinner seg et sted. Noe arter seg, eller noe utarter. Noe kan skje altfor ofte, og man kan gjøre alt for noe.

Språk og retorikk

Fem ord og uttrykk du bør unngå

Les mer