Godt klart år!

Du er kanskje en av dem som opplever dette med jevne mellomrom: En kollega kommer med en «ferdig kronikk» og forventer at du skal «få den på», helst i Aftenposten, helst i morgen.

For det første er det ikke sikkert at den såkalte kronikken er en kronikk, den ligner mer et faginnlegg, en meningsytring, et tekstutkast. Med mer eller mindre nådeløs redigering kan du alltids gjøre den om til en kronikk.

For det andre er det ikke sikkert at det lureste er å kjempe om den populære kronikkplassen. Kanskje målgruppen for budskapet lettere kan nås på en annen plattform, i en annen sjanger, med en annen innpakning. I så fall hadde det vært klokt å koble på deg eller meg tidligere i prosessen.

Kommunikasjon er ikke noe vi skal begynne å tenke på etter at en tekst eller tjeneste er ferdig. Vi må tenke på det hele veien.

Klarspråk i alle ledd

Det samme gjelder for kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at leserne i målgruppen finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den – såkalt klarspråk.

Det hjelper lite at en rådgiver prøver å skrive klare og forståelige brev dersom selve brevmalene begrenser de språklige mulighetene. Klarspråk er ikke et magisk støv vi drysser over sluttproduktet. Språkforbedring må være en naturlig del av alt arbeid med å utvikle bedre tjenester, og ekspertene på språk og kommunikasjon må være med i arbeidet fra starten av.

De fleste er enige om at klarspråk er nyttig og viktig. Bruk av klarspråk sparer dessuten samfunnet for millioner av kroner. Uklart språk kan fort bli dyrt, for eksempel når pasienter møter uforberedt til en konsultasjon på sykehuset og må få ny time fordi de ikke har forstått det som står i innkallingsbrevet.

Arbeidet med klarspråk får stadig mer oppmerksomhet og høyere status i blant annet offentlige virksomheter. Likevel opplever mange at det er vanskelig å komme i gang med klarspråksarbeidet i etaten, i kommunen, i bedriften.

Heldigvis er det hjelp å få.

Digitale kanaler

Guide: Lær chatboten klarspråk

Andrea Othilie Rognan har gitt språk til mange chatboter. Her er hennes seks beste råd for å skape en chatbot brukerne liker å prate med.

Les mer om Guide: Lær chatboten klarspråk

Gavepakker til deg og meg

Det ser ut til at 2021 kan bli et lovende år for oss som er opptatt av klarspråk.

I år blir trolig den nye språkloven vedtatt, og den inneholder en egen klarspråksparagraf. Også en ny forvaltningslov med klarspråksparagraf er på trappene.

Et lovfestet krav om klarspråk blir et viktig argument i arbeidet vårt. Da er det lov å håpe at klarspråk blir en prioritert og integrert del av alt arbeid i offentlig sektor, fra utforming av regelverk til daglig saksbehandling og utvikling av digitale tjenester.

I år kommer det dessuten en internasjonal standard for klart språk med felles, språknøytrale prinsipper og retningslinjer for klarspråk.

Og som om ikke det var nok: Nettstedet klarspråk.no har nettopp fått nytt design og innhold. Her finner du ikke bare den evigpopulære svadageneratoren, med lattervekkende eksempler på alt fra forsikringssvada til bistandssvada. Du finner også nyttige råd om hvordan du kan skrive bedre tekster, hvordan du driver et klarspråksprosjekt, og hvordan du argumenterer for at klarspråk lønner seg. Nettstedet er et samarbeid mellom Språkrådet, KS og Digitaliseringsdirektoratet.

La oss prise klarspråket

I april i år deler statsråd Nikolai Astrup ut klarspråkspriser til et statsorgan og en kommune som har gjort et særlig godt språkarbeid. Oppskriften på suksess deler de gjerne med oss andre. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som deler ut prisene, mens Språkrådet er sekretariat for juryen. Nominasjoner mottas med glede.

Det blir også delt ut en utmerkelse til en ildsjel. Blant tidligere vinnere er kommunikasjonsrådgivere som brenner for klarspråk, og som aldri gir opp. Kanskje kjenner du noen som fortjener ekstra ros?

La oss hylle dem – og det klare språket!