Hvorfor dele verdibaserte budskap?
Med sosial timeout under pandemien har skjermen og sosiale medier blitt enda viktigere plattformer for din organisasjon, bedrift eller merkevare. Hva ønsker dere å assosieres med?
Miriam Follesø. Utdannet retoriker og fast blogger på PR-prat.
Vi er mange som bruker mer tid på å scrolle når konserter, uteliv og selskaper uteblir. Ikke sjelden blir innhold vi deler på sosiale medier symbolske identitetsmarkører. Bildene og budskapene viser noe vi ønsker å identifisere oss med.
Verdiene som kjennetegner din arbeidsplass, organisasjon eller merkevare kan være viktige dialogstartere med nye følgere. Hva ønsker dere å assosieres med i et samfunnsperspektiv og hvordan?
Retorisk medborgerskap
Retorisk medborgerskap handler om å delta i det offentlige rom, bruke stemmen, dele synspunkter - være aktiv i den større dialogen vi som borgere er en del av. Et eksempel er den nye NRK-serien «Sløsesjokket». Utdrag fra episodene deles hyppig på sosiale medier fra miljøbevisste seere som vil identifisere seg med en grønnere nåtid og fremtid. Et annet er de polariserte ekkokamre som kom til syne eksempelvis ved presidentvalget i USA, når det ble tydelig hvem som delte gledesrop og hvem som lot være.
Å bruke de digitale plattformene strategisk kan gjøre at din merkevare eller bedrift blir forbundet med noe verdifullt og skaper et ønske hos målgruppen om å dele budskapet videre. Enten det skjer på Instagram, Snapchat, Twitter, TikTok eller Facebook - unge og voksne deler gratis reklame for sine favorittmerkevarer eller - organisasjoner, blant annet fordi de ønsker å identifisere seg med verdiene, budskapene eller «attituden» avsenderen representerer.
Verdier viktig for unge
Det er variert handlingsrom i ulike virksomheter, for hvorvidt en kan bruke merkevaren eller organisasjonens digitale plattformer til å dele et retningsvalg eller et standpunkt. Flere kvier seg kanskje for å ta standpunkt som kan påvirke omdømmet i gal retning, eller det ikke er aktuelt av andre grunner.
Likevel kan fravær av retningsvalg i store verdispørsmål fort bli lagt merke til av forbrukerne. Enkelte er bevisste på sin digitale iscenesettelse og søker etter innhold de ønsker å bli identifisert med ved å dele videre.
Kanskje særlig for Millenials (født fra 1981-1996) og generasjon Z (født fra 1997-2015) betyr det noe om yndlingsmerkevaren deres deler verdibasert innhold. Det kan dreie seg om nei til pels, nei til dyretesting av sminke, nei til plastemballasje, eller ja til at USA er med i Paris-avtalen igjen, støtte til antirasistiske kampanjer eller ja til gjenbruk. «They put their money where their values are» er et av hovedfunnene i en undersøkelse av ungdommer og unge voksnes sosiale mediebruk fra 2019.
Har følgere, får ansvar?
Om din arbeidsplass er så heldig å ha tusenvis av følgere - følger det ikke da med et ansvar for å engasjere seg i noe som går utover salgspitchen?
Så blir utfordringen å avgjøre om arbeidsplassens verdisett og engasjement skal brukes offensivt, hvordan det kan gjennomføres og hvilke ytringer som er relevante for merkevarens kontekst. Kanskje vil en kronikk om viktigheten av å ta koronavaksinen fungere langt bedre for din målgruppe enn en Instragram-story der vaksinemotstandere latterliggjøres.
Ta diskusjonen internt
Bevisstheten om hvordan din bedrift forvalter sitt verdigrunnlag i offentligheten er en givende intern diskusjon. Pågår det debatter en burde vært synlig i? Er det tematikk som går under radaren fordi en ikke våger å dele den på bedriftens plattformer? Er det noe deres kunder, medlemmer eller mottagere savner - noe en kunne ytret seg om som også ville fått målgruppen til å dele innholdet?
Samtaler om organisasjonens identitet, verdier og deltagelse i samfunnsdebatter kan være forfriskende, gi nye ideer og motivasjon til tusenvis av ansatte bak skjermene. Det kan bidra til inspirasjon hos målgruppen, som igjen skaper velvilje og etterlatt inntrykk av etisk bevissthet. Når for eksempel finn.no videreformidler koronahjelp, påvirker det hva folk forbinder med finn.no i neste omdømmemåling. Det kan også føre til at medborgere blir engasjert i å hjelpe andre. Vinn-vinn.
Hvordan vil du bruke ditt retoriske medborgerskap i 2021?
Relaterte innlegg
Her kan du lese andre innlegg av samme forfatter.
