Stå opp for norsk!
Eller fasilitere engelsk? Valget du tar, kan gjøre en forskjell.
La du merke til de tre engelske uttrykkene i norsk innpakning?
Ja? Bra – at du forsvarer norsk.
Nei? Synd – at du fremmer engelsk.
Da jeg vokste opp, var slike direkte oversettelser av engelske uttrykk ganske uvanlig. Vi leflet riktignok med enkeltord fra det populærkulturelle USA og whatever. Det gjør vi fortsatt, særlig muntlig. Men den gang holdt vi oss ellers til norske uttrykk i artikler, stiler og brev.
Anyway. I dagens mediebilde florerer det med engelske uttrykksmåter i direkte oversettelse til norsk, enda vi allerede har norske ord som duger bedre. Til og med ellers gode skribenter har latt seg ukritisk influere når de skriver om å adressere, reise og overkomme problemer.
Kommunikasjonsfolk er pussig nok ikke best i ordklassen. Vi driver tross alt med PR (som er et så etablert begrep at det får være greit). Vi bør i det minste reklamere for norske skrivemåter der vi kan, i blogger, poddkaster, nettseminarer og annen merkevarebygging. Så spørs det om vi får influenserne til å kalle seg selv påvirkere …
Trenger du flere eksempler på engelsk-norsk? Da er det bare å boltre seg i Språknytt, der jeg har tillatt meg å harselere over nordmenns nesegruse beundring for det engelske. Be my guest.
Fagformidling på norsk, takk!
Vi som skriver i offentligheten, kan rett og slett velge å bruke norske ord og uttrykk i stedet for engelske; vi skriver jo tross alt på norsk. Likevel strør mange om seg med engelske uttrykk i utide, og det i seg selv er ille nok.
Verre er det med det vi kaller domenetap, når engelsk fortrenger norsk på viktige områder, for eksempel når norske studenter må lese pensum og skrive oppgaver bare på engelsk. Det er en språkpolitisk sak.
En stor ulempe med den engelske dominansen i akademia er at den går ut over det norske fagspråket. Studentene vet ikke alltid hvordan det de skal formidle, bør uttrykkes på norsk.
Og i neste omgang rammer den engelske dominansen samfunnsdebatten: Hvis viktige debatter om klima og teknologi foregår på engelsk i norsk offentlighet, blir mange av oss stengt ute, fordi vi mangler ord og ikke helt forstår. Det taper demokratiet på.
Språkrådet jobber med saken, sammen med fagfolket selv, for det er fagfolk som er best skikket til å utvikle gode norske fagord, på både bokmål og nynorsk, parallelt med de engelske.
Men dette er også en sak for oss som videreformidler forskningsresultater og undersøkelser: Vi må gjøre det på norsk – så folk forstår det.
PS! På Språkdagen 2021 skal norsk fagspråk opp til debatt: Hva skal til for å sikre norsk i akademia når forskningsmiljøene er del av en internasjonal verden?
PS! Avløserordlista på Språkrådets nettsider, der du finner forslag til norske ord for engelske, gir en mer pedagogisk tilnærming enn dette hjertesukket. Tips oss gjerne om flere fremmede ord, for det er nok å ta av, og nye dukker stadig opp.
Relaterte innlegg
Her kan du lese andre innlegg av samme forfatter.
