Tatt av informasjonsstrømmen
På én dag mottar vi mer informasjon enn det mennesker før oss kunne samle opp gjennom et helt liv. Det er ikke lett for hjernen og hukommelsen å velge ut hva vi skal ta med oss fra denne strømmen av ord, bilder og inntrykk.
Mina Gerhardsen. Forfatter av bøkene "Å lykkes med taler" og "Å lykkes med media". Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Fast blogger på PR-prat.
Jeg klarer ikke slippe fra meg tallet 74. Det sto i en artikkel om informasjonsmengden vi mottar hver dag, altså 74 gigabyte. For å forklare hva det betyr, oversatte artikkelforfatteren tallet til å tilsvare 16 spillefilmer på et døgn. Om vi sier at en film i snitt varer to timer, så kreves det 32 timer for å komme gjennom. På et døgn, som også inneholder 7-8 timer med søvn, sitter vi igjen med 16 timer til å ta inn inntrykk. Altså 16 timer til å ta inn 32 timer film.
Innimellom får vi sjansen til å konsentrere oss om det vi ser, mens vi mesteparten av tiden bare står i en konstant strøm av lyd og bilde der bare noen utvalgte glimt når fram til bevissthet og hukommelse.
Hjernen er laget for å beskytte oss. Den siler hardt, tar en masse snarveier og gjør sitt beste for å hjelpe til.
Hjernen er laget for å beskytte oss. Den siler hardt, tar en masse snarveier og gjør sitt beste for å hjelpe til. Men hjernen vår er utviklet for et annet liv. Den skal hindre at vi tråkker på farlige slanger, tas av bjørn, spiser giftige bær eller møter nabostammens krigere alene. Den jobber med instinkter utviklet for helt annen risiko og stress enn det «information overload» gir.
Leonardo og vi
I den samme artikkelen som omtalte disse 74 gigabytene om dagen, pekte den på at det var samme mengde informasjon og inntrykk et lærd menneske mottok i løpet av et helt liv for 500 år siden.
Den mest kjente og anerkjente lærde fra den tiden er kanskje Leonard da Vinci, som blant annet var maler, billedhogger, arkitekt, ingeniør, oppfinner og vitenskapsmann. «Han anses som universalgeniet framfor noen» skriver Wikipedia. Alt han hadde av kunnskap, alt som gjorde han til et geni, er vi mottagere av på en dag. Men det skjer uten at vi klarer å ta det i bruk til å finne måter å få mennesker til å fly på eller å skape tidløse mesterverk innenfor kunsten.
Men hvordan skal vi som har noe på hjertet ta opp konkurransen med alt det andre som kommer i strømmen?
Der Da Vinci samlet kunnskap og brukte det til nyskapende ingeniørkonstruksjoner, kan det som er igjen av vår dag med informasjonsstrøm være en gøyal kattevideo og siste nytt om en krangel på tv-serien «Farmen».
Gjennom strømmen
Men hvordan skal vi som har noe på hjertet ta opp konkurransen med alt det andre som kommer i strømmen? Hvordan blir vi synlige i mengden og hørt over det jevne surret av alt annet? Lett er det ikke.
I en ideell verden ville vi kunne skru av for en stund. La ungene konsentrere seg om en tegning, et brettspill eller en bok, uten en digital dings som gjør at de kan skifte i det sekundet de føler på utfordring eller kjedsomhet. La oss få logge av fra noe og konsentrere oss om en ting av gangen. Både de og vi ville ha godt av en pause, uten en omverden som hele tiden dukker i alle mulige kanaler, med varsler som lokker oppmerksomheten over til noe annet.
Slik kunne vi skape rom til å ta inn, tenke og til å skille viktig fra uviktig. Der er vi ikke. Leonardo da Vincis livslange og fredelige læring er en utopi.
På lag med hjernen
Likevel er det noe vi kan ta med oss fra de som skulle samle forråd til vinteren og den geniale Leonardo. Hjernen vi er utstyrt med er ganske lik. Det gjør at vi tiltrekkes av de samme tingene:
Mennesker liker vi. Ansikter. Blikk. Smil. De virker fortsatt, enten det er et møte på gaten i Firenze eller på en video på Facebook.
Hjernen vår er laget for beredskap.
Det overraskende virker. Hjernen vår er laget for beredskap. Skjer det lite, følger vi ikke med. Skjer det noe, der vi ikke er helt sikre på hva neste trinn er, blir vi oppmerksomme.
Og historier virker. Fortelleren rundt leirbålet og foreleseren på TED talk bruker de samme triksene: Fortellingen. Mens faktaen kan gli forbi blant de andre bytesene, vil en historie vekke opp mange områder i hjernen og registreres. Det sies at underbevisstheten vår tar unna 11 millioner biter med informasjon i sekundet, mens vi bevisst bare kan ta inn 40-50 biter av informasjon. Historier huskes der det meste annet glemmes.
Gjort rett, kan det være din historie som blir med fra korttidshukommelsen og over i langtidshukommelsen når dagen er over, om du lykkes med å bryte inn i strømmen.
