Tre debatter som gjerne kan dø i 2022
Noen debatter går rett og slett på tomgang, så her skal dere få servert tre tilbakevendende debatter om sosiale medier som vi gjerne kan kaste i peisen dette året.
Magnus Hoem Iversen. Politisk rådgiver for byrådsleder Roger Valhammer. Doktorgrad i retorikk/medievitenskap. Fast blogger på PR-prat.
I 2020 og 2021 brukte Ida Aalen og jeg omtrent all ledig tid på å lese noen tusen forskningsartikler for å skrive en bok om hva sosiale medier gjør med oss, og hva vi gjør med dem. I den prosessen, når man skaffer seg et overblikk over hva forskningen vet og ikke vet, så dukker det også opp noen innsikter om hvilke debatter som går igjen. Og hvilke som bør dø.
HVA? Ikke stirr sånn på meg! Jeg sier ikke at vi aldri skal snakke om disse temaene! Jeg sier bare at vi for alles del bør forsøke å drive disse debattene et steg videre. Ikke minst slik at du kanskje slipper å lese de samme kronikkene gang på gang på gang i hele 2022.
Er sosiale medier bra eller dårlig for oss?
Først ut er debatten som i en eller annen form tar for seg det virkelig STORE spørsmålet: er sosiale medier bra eller dårlig for oss mennesker, eller samfunnet som helhet? Tar ofte form som hissig optimisme (clubhouse vil forandre verden! eller pessimisme (sosiale medier ødelegger mennesker og/eller verden, buu sosiale medier).
Hvorvidt det å bruke sosiale medier er bra eller dårlig for deg, kommer rett og slett an på hvem du er i utgangspunktet.
Spørsmålet om sosiale medier er bra eller dårlig for oss er stort - dessverre alt for stort, og da får man et litt kjedelig svar:
Hverken eller! Det kommer an på!
For det gjør det jo. Folk er forskjellige. Samfunn er forskjellige. Kulturer er forskjellige. Sosiale medier er forskjellige. Hvorvidt det å bruke sosiale medier er bra eller dårlig for deg, kommer rett og slett an på hvem du er i utgangspunktet. Det er stor forskjell på å være en hyperkoblet person som bruker Facebook til å vedlikeholde relasjoner og bygge sosial kapital til å være i fare for å utvikle anoreksi og titte mye på thinspiration-kontoer på Instagram. Det er forskjell på å bruke sosiale medier til å arrangere veldedighetskonserter til å bruke til å oppsøke folk og hetse dem på det groveste. Og så videre.
Ganske mange mennesker får en rekke positive utfall av å bruke sosiale medier, og noen får det motsatt. Poenget er at det sjeldent er likt for alle. Svaret på om sosiale medier gjør det ene eller det andre med oss kan ikke være spesielt enkelt, fordi vi mennesker ikke er så enkle. Dermed blir svarene ganske mye mer rotete og kompliserte enn “ødelegger/fikser verden”.
Påvirker sosiale medier vår mentale helse?
Den andre debatten vi gjerne bør komme videre med er den som handler om sosiale medier og mental (u)helse. Som oftest gjør denne seg kjent ved bekymrede kronikker om at man blir deprimert av å scrolle så mye, eller bekymringer for en tapt generasjon tenåringer, som de sosiale mediene har gjort deprimerte.
Det store funnet om man snur seg til forskningen virker rett og slett litt irriterende, gitt debatten: sosiale medier har liten effekt på din mentale helse.
Og ja, ok! Jeg kan godt forstå at man trekker den konklusjonen. Tross alt finnes det haugevis av studier som viser en sammenheng mellom dårlig mental helse og bruk av sosiale medier. Og det er for eksempel godt kjent fra forskningen at deprimerte folk ofte får et svært høyt mediekonsum, enten det er snakk om scrolling eller tv-serier.
Men, og det er et stort og viktig men: ser man på gode studier som følger folk over tid, tyder det aller meste på at det ikke er de sosiale mediene som er den store synderen.
Det store funnet om man snur seg til forskningen virker rett og slett litt irriterende, gitt debatten: sosiale medier har liten effekt på din mentale helse. Det er rett og slett ikke en spesielt sterk sammenheng der:
- I en gjennomgang av 14 studier som fulgte de samme folkene over tid, fant de fleste studiene ikke en sammenheng mellom hvor mye tid folk bruker på sosiale medier og deres psykiske helse.
- I en studie som fulgte de samme unge menneskene i åtte år, fant man ingen sammenheng mellom hvor mye tid de unge brukte på sosiale medier og tegn på angst eller depresjon.
- I en tysk studie som fulgte de samme unge menneskene gjennom ni år, fant man ingen sammenheng mellom tid brukt på sosiale medier og hvor tilfredse de var med livene sine.
Så kan vi selvfølgelig få dårligere humør, bli stresset på nye måter eller til og med scrolle på oss en litt dårligere følelse av livskvalitet i perioder - men det skal godt gjøres å scrolle på seg en diagnose.
Blir vi avhengige av sosiale medier?
Den tredje debatten man gjerne kan glemme å gi mat er debatten om sosiale medier og avhengighet. Som i at “vi blir avhengige av sosiale medier”.
Jada, joda, i en hverdagslig forståelse blir vi jo det, litt som jeg er AVHENGIG av pepsi max, eller nevøen din kan være AVHENGIG av gul Monster Energy. Men her snakker vi vel egentlig om sterke, satte vaner - og ikke noe man må på rehab for å bli kvitt.
Heller enn avhengighet bør vi snakke mye mer om problematisk bruk, som er et bedre begrep enn avhengighet i denne sammenhengen.
Heller enn avhengighet bør vi snakke mye mer om problematisk bruk, som er et bedre begrep enn avhengighet i denne sammenhengen.
Selv om jeg mener at disse tre debattene er på overtid, de må av respiratoren, de må kveles, kverkes, kvestes, karnøfles, og så videre, så er det dermed ikke sagt at temaene ikke er viktige. Det er jo nettopp virkelig viktige. Derfor fortjener de en bedre debatt, og en bedre offentlig samtale.
For hva er egentlig problemet?
Problemet er at de forenklede og karikerte debattene suger oksygenet ut av rommet, fyller spalteplass og folks oppmerksomhet heller enn andre samtaler vi gjerne bør ta - nettopp fordi de er viktige.
Det er viktig å få diskutert hvordan vi kan bevare (og til og med styrke) noen av de positive effektene av Internett generelt og sosiale medier spesielt har gitt oss, både når det kommer til hverdagsliv og samfunnsliv. Samtidig er det helt nødvendig å få has på en del helt åpenbart problematiske sider.
Men om vi kjører oss fast i himmel-eller-helvete-sporet rundt Facebook er ikke det et spesielt bra utgangspunkt for å finne frem til en god regulering, eller gode politiske løsninger. Heller enn å forsøke å sette merkelappen “bra” eller “dårlig” på ulike sosiale medier burde vi heller spørre oss hvilke fordeler og ulemper disse plattformene gir, når, og for hvem? Hvis svaret vårt er “Instagram skader tenåringer” har vi ikke kommet langt nok, for i gruppen “tenåringer” er det også mange som rapporterer å få det bedre av å bruke appen. Dermed må vi se forbi de enkelte plattformene og appene og inn i folks hverdagsliv, og ikke minst hvordan de bruker de sosiale mediene for å få en bedre forståelse av når bruken blir problematisk.
Heller enn å legge en forståelse av folk som viljeløse slaver for smarttelefoner til grunn, kan vi gjerne bruke mer tid på å snakke om hva som egentlig er problematisk bruk - og for hvem.
Heller enn å komme trekkende med påstander om en “tapt generasjon” ungdom på grunn av sosiale medier, kan vi heller bruke mer tid på å forstå hvilke grupper en problematisk bruk av sosiale medier virkelig går ut over. Hvordan kan vi hjelpe disse menneskene best mulig?
Heller enn å legge en forståelse av folk som viljeløse slaver for smarttelefoner til grunn, kan vi gjerne bruke mer tid på å snakke om hva som egentlig er problematisk bruk - og for hvem.
For de aller fleste av oss går det faktisk helt greit å bruke sosiale medier. Men noen utvikler problematisk bruk, der bruken går ut over livet deres på ulike negative måter. Hvorfor skjer dette for noen, men ikke andre? Hvilke grupper er spesielt sårbare, og hvordan kan vi hjelpe dem? Det ville vært en mye mer hjelpsom diskusjon for dem det angår.
For det må jo være målet med disse diskusjonene: å styrke det vi ønsker, og å bekjempe det som ikke funker eller skader oss. Det gjør vi ikke med karikaturer, enten de er skremmebilder eller naive utopier.
