En KI-generert dagsorden og PC i Akerselva senere

De siste ukene har jeg tenkt mye på Michael Crichton. Eller vent, la meg omformulere, jeg har tenkt mye på et sitat fra hans brilliante roman Jurassic Park (1990):

“Scientists are actually preoccupied with accomplishment. So they are focused on whether they can do something. They never stop to ask if they should do something”.

Spol 33 år frem og til i dag. Sitatet var forut sin tid. Dog ikke i en fiktiv diskusjon om å gjenopplive utdødde dinosaurer, med hoggtenner på størrelse med bananer, men i en aktuell diskusjon om kunstig intelligens.

Atomkrig og en gris på Fetsund

For noen uker siden gikk ordskiftet hos oss i sekretariatet til Kommunikasjonsforeningen. Vi diskuterte nyheten om at du snart kan få skreddersydd dine egne nyhetssendinger. Du leste verken dobbelt eller feil: Nyhet om å få skreddersydd egne nyhetssendinger.

Anghami, som var den første lovlige musikkstrømmeplattformen i den Arabiske verden, har annonsert en personalisert podkast bygd på OpenAi’s ChatGPT. Her kan lyttere få skreddersydd nyhetssendinger utelukkende om ting de bryr seg om. Alt fra verdensnyheter til underholdningsnyheter. Trusler om atomkrig til en gris som har tråkket over på Fetsund. Spotify har visst liknende ting på gang.

Så imens de andre fortsatte å snakke om hva som ville skje med demokratiet og den fjerde statsmakt med slike tilbud tilgjengelig, kjente jeg at det kilte i hele kroppen. Det eneste jeg klarte å tenke var «Fantastisk, fra nå av blir det kun nyheter fra FK Ørn-Horten på denne gutten».

Scientists are actually preoccupied with accomplishment. So they are focused on whether they can do something. They never stop to ask if they should do something.

Skreddersydde nyheter

Er vi ikke tidvis lei av å lese om politikere som glemmer de har en samboer med aksjedilla, at to agurker snart koster 1000 kr, eller at vi om tre dager må søke asyl til månen fordi kloden er klar til å selvantenne på grunn av CO2-utslipp? Snork. Sånn kan jeg ha det hvertfall.

Noen vil applaudere at vi har kommet til det punktet der vi kan stå opp og kun få servert det vi selv bryr oss om av nyheter før vi pendler til jobb i selvkjørende biler. Alt dette ved hjelp av KI-trolldom. For ja, vi har en tendens til å sluke teknologien og fremskrittene rått, som om det er fri buffet på sushibar.

Men er det egentlig så bra?

For å ta dette med skreddersydde nyheter, en enkel mulighet til å spikre døra enda bedre igjen enn hva vi alt gjør, når verden banker på. Som vi de siste ukene har blitt brutalt påminnet om at ikke er i orden, når sivile fremdeles må gjennomleve krig og elendighet forårsaket av spøkelser fra et annet århundre.

Og for å poengtere litt mer lokalt: Valgdeltakelsen blir ikke bedre, hvis folk får enda flere muligheter til å kun høre nyheter om landslaget og Skal vi danse.

... valgdeltakelsen blir ikke bedre, hvis folk får enda flere muligheter til å kun høre nyheter om landslaget og Skal vi danse.

Gi roret til tålmodighetens stemme

Dette er en del av en mye større diskurs om hvorvidt vi skal stoppe jakten på de teknologiske fremskrittene innen KI, regulere litt eller bare ha fullt hesteslepp. Hvem- og hvor mye skal vi regulere? Blir det EU? Blir det et nyetablert digitaliseringsdepartement? Eller må det bli meg?

Naturligvis, siden byråkratiet kommer til å bruke rundt 150 år på å ha et møte, der de diskuterer om de skal ha et møte, for å få gjennom en generisk reguleringslov, så må det dessverre bli meg. Og dessverre, fordi jeg ikke har tilstrekkelig kunnskap; så glemmer vi diskusjonen om opphavsrett, fusk, ekkokammere, desinformasjon, tillit til demokratiet, fake news og andre småligheter. Mitt første forslag hadde vært at alle chatbotter i kundeservice blir ulovlig på dagen.

Og dere kan rope så høyt dere vil om at det «effektiviserer» arbeidsoppgavene og at jeg går bakover. Fordi jeg har ikke bare kastet - men regelrett pælma minst tre PCer ut i Akerselva på grunn av chatbotter som aldri forstår hva jeg vil frem til. Og til slutt, når jeg endelig blir satt over til et faktisk menneske, er det lenger ingen vits, fordi da er PCen på vei ut indre Oslofjord. Og det har absolutt ingenting med min tålmodighet å gjøre.

... når jeg endelig blir satt over til et faktisk menneske, er det lenger ikke vits – fordi da er PCen på vei ut indre Oslofjord.

Brunt og hvitt er laget mitt

Nå er det i virkeligheten heldigvis ikke jeg som bestemmer, men i mellomtiden må vi alle hvert fall spørre oss selv:  Hvordan skal vi navigere i teknologiens utvikling? Og hvordan kan vi selv, som enkeltpersoner, redaksjoner og kommunikasjonsavdelinger ta ansvar, slik at dette går bra?

Poenget jeg så inderlig vil frem til, er at min strikk er absolutt tøyd. Jeg makter ikke å hoppe på kjøret med KI-genererte og personaliserte nyhetssendinger. For da får jeg kun presentert at FK Ørn Horten, igjen, tapte mot Vålerenga 2; og det høres ut som en helt forferdelig verden å måtte leve i.