Ikke la techselskapene styre KI-utviklingen
Kunstig intelligens vil revolusjonere samfunnet vårt, men hvor lenge skal vi la techselskapene få ture frem uten politisk diskusjon?
Hele Norges KI-dronning Inga Strümke etterlyser strengere regulering av KI. Techselskaper og professorer fra noen av verdens fremste universiteter vil også ha regulering av kunstig intelligens. Kommunikasjonsdirektør Janne Stang Dahl i Datatilsynet savner en åpen politisk diskusjon. Det er vel og bra at regjeringen bevilget én milliard norske kroner over fem år til KI-forskning rett før valget. Men dette handler ikke bare om penger, det handler også om å ta initiativ til og å lede den store offentlige samtalen.
Grenseløst
I EU jobber de med AI Act som kan bli verdens første lovverk for kunstig intelligens. Loven kommer tidligst i 2026. Det har skjedd mye KI-utvikling innen den tid.
Vi som jobber med kommunikasjon, bør og må ta i bruk verktøyene. Samtidig kan vi kjenne på frykten for hva dette vil gjøre med jobbene våre. Det har vi all grunn til. I USA streiker skuespillere. De vil ikke at techselskapene skal få utradere jobbene deres. Hva vil skje med tekstforfattere, illustratører og fotografer når vi med noen tastetrykk kan hente ut det de skaper, til en langt lavere kostnad?
Teknologi er grenseløs. Den tar ikke hensyn til geografiske, politiske og nasjonale grenser. Techselskapene lar seg vanskelig styre, og de utfordrer vårt lokale og nasjonale selvstyre.
«Ville Stortinget stille bivånet en internasjonal aktør som kjøpte opp alle kraftnettene i Norge, eller at en bedrift hadde så overlegne ressurser at den kjøpte opp og la ned alle sine konkurrenter? Svaret er nei», skrev siviløkonom og kommentator Kristian V. Andersen i DN i 2018. Tittelen på kommentaren lød «Om ti år kan ingen skjønne hvorfor Facebook og Google fikk kapre annonsemarkedene i alle verdens land uten at myndighetene grep inn».
Hvor er den politiske debatten nå når nye KI-løsninger utfordrer oss både etisk, politisk og økonomisk?
Stoppe utviklingen?
VG, Norges største nyhetsnettsted, vil ikke la AI-aktører bruke deres innhold til å trene store språkmodeller. De er opptatt av å ha kontroll over journalistikken sin og er avhengige av annonse- og abonnementsinntekter for å finansiere den.
– Slik forretningsmodellene til de store kommersielle aktørene som trener språkmodeller, er nå, finnes det dessverre ingen oppsider ved å være med på moroa, bare nedsider, sa VGs teknologidirektør Johannes Gorset til kode24.no i september. VG har åpenbart lært hva det koster å leke med de store techgigantene.
Nasjonalbiblioteket stenger også døren mot AI-aktørene for å beskytte åndsverk, mens Store norske leksikon mener det er bra om modellene bruker kvalitetssikret kunnskap, skriver kode24.no.
Skal det være opp til hver virksomhet å beslutte hvordan de skal forholde seg til AI-aktørene, og dermed la techgigantene få kjøre på med blikket stivt festet på bunnlinja? Eller skal vi diskutere hva slags samfunn vi ønsker å ha?
Vi kan jo ikke stoppe utviklingen, sa en av techekspertene jeg møtte i Silicon Valley tidligere i år. Men hvem sier at vi skal stoppe den? Spørsmålet er om vi vil ta over kontrollen på en kraft som er i full gang med å endre samfunnet vårt. Vi har sagt nei til barnearbeid, røyking innendørs og alkoholreklame i Norge fordi vi ikke ønsker et samfunn hvor dette er lov.
«Politikere spiller en nøkkelrolle»
Solid og korrekt kommunikasjon er grunnleggende forutsetninger for at samfunnet vårt fungerer. Nå utsettes vi for falske nyheter som har som mål å skape uro og konflikter. Algoritmer leverer deg og meg innhold basert på våre ubevisste handlinger, og vi har lagt oss åpne for aktører utenfor landet vårt som gir oss innhold vi ikke aner hvor kommer fra. Hva gjør dette med oss og demokratiet vårt?
I Norge er vi opptatt av lokalt selvstyre, men det står i konflikt med nasjonale løsninger. Skal offentlige virksomheter ta i bruk ulike KI-systemer i ulike deler av landet, når de beste KI-løsningene for innbyggerne forutsetter nasjonale eller internasjonale datamengder? Hvem skal eventuelt overkjøre lokalt og regionalt selvstyre og beslutte at de må velge samme løsning?
For å sitere ChatGPT: Politikere spiller en nøkkelrolle i å forme veien fremover for KI. Derfor bør de være involvert i å formulere politikk og reguleringer som sikrer en positiv og ansvarlig utvikling av denne teknologien.
Jeg ville sagt det litt tydeligere: Politikerne må enda mer på banen nå, ellers overlater vi til techgigantene å styre samfunnsutviklingen.
Relaterte innlegg
Her kan du lese andre innlegg av samme forfatter.
