Når åpenhet ikke er riktig

Hvert år deler Kommunikasjonsforeningen ut en pris for å belønne åpenhet i kommunikasjon. Det er bra. Heldigvis er det få eller ingen temaer som ikke bør omtales. I Vy har vi likevel tre typer hendelser vi ønsker begrenset åpenhet om, og som vi hver måned må forklare journalister at vi dessverre ikke kan kommentere, til tross for at det strider mot vårt intuitive ønske om å være åpne.

Selvmord

Transportbransjen på vei og bane opplever dessverre jevnlig at desperate mennesker bruker møter med store kjøretøy til å avslutte livet sitt. I Vy er det hovedsakelig i togvirksomheten vi opplever selvmord. Vi kaller disse tragiske hendelsene for viljeshandlinger, for å skille de fra andre påkjørsler. Dessverre har vi jevnlige, og flere enn én gang i måneden i snitt, slike hendelser.

Selv om selvmord er blant temaene det heldigvis er større åpenhet rundt nå, kan omtale av dette i noen tilfeller ha en svært negativ effekt. I de fleste av tilfellene der våre tog blir benyttet som metode for å begå selvmord, kommer det ikke noe godt ut av å skrive om det i avisa. Medieomtale fører dessverre til en betydelig smitteeffekt og utgjør i tillegg en stor arbeidsmiljøbelastning for våre medarbeidere. Et tydelig eksempel på smitteeffekt er fra 2009, da tidligere landslagskeeper på det tyske fotballandslaget, Robert Enke, tok selvmord ved å kaste seg foran et tog. Da økte denne typen selvmord med flere hundre prosent i de kommende månedene.

Smitteeffekten

I pressens egen veileder for omtale av selvmord, kommer det tydelig frem at slik omtale blant annet kan være greit i tilfeller der personen det gjelder er kjent for offentligheten, eller hvis selvmordet får store samfunnsmessige konsekvenser. I noen tilfeller kan hendelsen også få konsekvenser for befolkningen, som stengte broer og veier, da kan det også være aktuelt å skrive om det.

Men veilederen beskriver også at mediene må være varsomme, og peker på faren for flere selvmord som den viktigste årsaken til det. Beskrivelse av metode er blant sakene man vet kan bidra til flere selvmord.

Selvmord fører ofte til stengte toglinjer i en periode, og media vil selvsagt gjerne fortelle om det fordi det angår mange. Det er bra, men vi gjør det vi kan for at de ikke skriver at forsinkelsene skyldes at noen tok sitt eget liv. Dette må vi jevnlig argumentere hardt for, og fortelle journalistene at disse opplysningene ikke tilfører saken noe verdifullt, at det neppe bidrar til økt forståelse, men tvert imot kan føre til at flere sårbare lesere får beskrevet en effektiv måte å ta livet sitt på. Det vil vi unngå.

Når medieoppslag er målet

Det to andre temaene vi er tilbakeholdne med å omtale, er tagging på våre kjøretøy og jackass-stunt langs toglinja. Årsaken er den samme her, for omtalen med bilder og videoer har klare smitteeffekter. Selv om vi gjerne vil fortelle hvor ødeleggende og dyrt det er å fjerne den helt meningsløse taggingen, er bilder i avisa av taggede togvogner og busser en fjær i hatten og inspirasjonskilder for taggerne.

Av og til ser du også klikkoverskrifter på videosaker á la ‘hoppet foran toget’ og ‘reddet seg i siste sekund’. Lesernes store interesse for slike nestenulykke-videoer gjør at mange medier gjerne vil publisere slike videoer. Men dette er heller ikke viktige saker som bidrar til at folk forstår at det er farlig. Dessverre. Det bidrar i all hovedsak til å inspirere unge mennesker til å teste denne livsfarlige aktiviteten. Et annet element er at saker fra utlandet gjerne har en lavere terskel for å bli publisert i norske medier. Men smitteeffekten er dessverre like stor.

Forebygging er viktig

Innenfor disse områdene må det forebyggende arbeidet foregå på andre arenaer enn gjennom klikk-saker i avisa.

Bane NOR, som har ansvar for jernbaneinfrastrukturen i Norge, jobber målrettet og godt med å forebygge blant annet ulovlig ferdsel og farlig atferd ved sporet. Deres holdningsskapende arbeid består blant annet av skolebesøk, lokale møter med naboer, utdeling av informasjonsmateriell, deltakelse ved festivaler, annonsekampanjer og annet. Dette er bra og viktig arbeid.

Åpenhetsdilemmaet

Les mer