Vi må trene våre etiske muskler

Det er vanskelig å vite hvordan omdømmet til kommunikasjonsarbeidere faktisk er. Det vi vet, er at vi stadig opplever å få sleivspark både herfra og derfra.

Senest i slutten av oktober sukket tidligere statsminister Torbjørn Jagland i NRK Radios Politisk kvarter over mengden kommunikasjonsrådgivere i politikken. Statsminister Jonas Gahr Støre prøvde å gjøre seg morsom på bekostning av Arbeiderpartiets tidligere kommunikasjonsrådgiver Svein Tore Bergestuens PR-inntekter fra talerstolen under Akademikernes høstseminar. I tillegg vil regjeringen begrense statens innkjøp av kommunikasjonstjenester.

Tillit til journalister?

Hvordan har vi som yrkesgruppe havnet her? Er vi for dårlige til å fortelle hva vi faktisk bidrar med og ikke minst kan bidra med både for virksomhetene hvor vi jobber, og i samfunnet vårt?

Journalister og pressefolk blir ofte utsatt for høylytt kritikk. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg som VG-reporter måtte svare på påstander om journalistenes kunnskapsløshet i middagsselskaper og sosiale lag. Journalister havner også langt nede på listen over yrkesgrupper folk har tillit til. Vi som jobber med kommunikasjon, står ikke på slike lister. Kanskje fordi folk ikke vet hva vi jobber med?

Journalister og pressefolk er svært flinke til å diskutere yrkesetikk. De har sin Vær-varsomplakat og redaktørplakat. Pressens faglige utvalg (PFU) streamer sine møter til alle som ønsker å følge de etiske diskusjonene.

Samfunnsansvar og etikk

Nye etiske prinsipper for kommunikatører

Les mer

Etikk binder sammen

Jeg tror pressens søkelys på etikk bidrar til fellesskapsfølelse og yrkesstolthet. Det er flaut å bli felt i PFU, og det er klokt å lære hvor grensene går. De etiske verdiene binder dem sammen.

Hvor ofte diskuterer vi som jobber med kommunikasjon, etikk og etiske utfordringer i vår arbeidshverdag?

Vi mangler ikke etiske utfordringer vi heller. Det er bare å nevne stikkord som krigen i Gaza, kunstig intelligens, personvern og sosiale medier, budsjettkutt, innstramminger og permitteringer.

Hvor åpne bør vi være for ikke å bli anklaget for å lukke døren? Hva kan vi si om forretningsmodellen uten å røpe forretningshemmeligheter til konkurrenter? Hva skal vi akseptere av hatefulle ytringer under innlegg i sosiale medier? Og hvor mye skal vi fortelle våre kolleger om ledelsens arbeid med budsjettkutt og mulige permitteringer?

Etisk «brannøvelse»

I spalten nederst i denne artikkelen har vi listet opp noen utfordringer du og dine kolleger kan diskutere. Listen over utfordringer kunne vi gjort mye lengre.

Alle som jobber et sted, må jevnlig gjennom brannøvelser. Politiet og Forsvaret øver. Helsepersonell øver. Hvor ofte øver vi på etiske utfordringer?

Vi i Kommunikasjonsforeningen har utarbeidet etiske prinsipper. Våre medlemmer skal blant annet fremme åpenhet og innsyn og aktivt bidra til forståelse og den opplyste samtale. Prinsippene er ikke et oppslagsverk. Det er punkter som egner seg til faglige diskusjoner i avdelingen og med andre avdelinger i virksomhetene hvor vi jobber, og i bransjen.

Når kritikken hagler

Jeg tror etiske diskusjoner vil bidra til å bygge yrkesstolthet og til å styrke vårt omdømme. Det er mye lettere å argumentere for ekstern åpenhet i møte med restriktive kolleger når vi har diskutert grensene i fredstid. Når kritikken hagler i media, er det lettere å forsvare hvorfor vi ikke kan være mer åpne, hvis vi har diskutert grensene på forhånd.

Vi må trene våre etiske muskler for å være rustet til kamp for faget. Da kan vi vise kritikerne at vår jobb handler om mye mer enn å lukke dører, sette på bremsene og pynte kaker – selv om det noen ganger også er nødvendig.

Kommentaren ble publisert på kom24.no i november 2023.