«Blocking is beautiful»
Netthets kan både skremme og slite ut de som er med i de offentlige debattene. Å bruke mulighetene for å beskytte seg, er viktig for å orke å stå i et offentlig ordskifte.
Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen og forfatter av bøkene "Å lykkes med taler" og "Å lykkes med media". Hun er fast blogger på PR-prat.
Netthets har blitt en del av prisen å betale for de som vil mene noe i det offentlige rom. Så langt har ingen funnet løsningen på hvordan dette skal håndteres.
For en som er ute i offentligheten for første gang, kan det være skremmende å møte kraften i kommentarfeltet. Det kan gjøre at det blir med den ene gangen. For en som har stått i det en stund, kan slitasjen av netthetsen bli stor og ødelegge lysten til å delta.
I en tidligere jobb fikk jeg oppleve litt av dette. Noen hendelser gjorde meg redd, og jeg valgte å tie når jobben egentlig krevde at jeg snakket. Men hovedopplevelsen var at det var fryktelig slitsomt. Det er bare så mange ganger om dagen du tåler å høre at du er idiot, løgner og morder uten at det går utover humør og motivasjon.
For en som er ute i offentligheten for første gang, kan det være skremmende å møte kraften i kommentarfeltet.
Mange opplever dessverre mye verre ting enn jeg gjorde, både i omfang og innhold, og knyttet enda mer til person enn til profesjonell rolle. Debattformen på nett påvirker selvsagt mest de som får det i personlig versjon, men er også krevende der det er kommunikasjonsfolk eller andre som skal håndtere strømmen av grufs som kan komme.
Mens vi venter på lovverk, praksis og teknologi som kan gjøre at det å delta i offentligheten ikke betyr at du må regne med hets på nettet, er det viktig å se på hvordan slitasjen det gir kan begrenses:
1. Planlegg publisering
Den kunnskapen vi har om trollatferd kan brukes til å tilpasse tidspunkter for publisering av saker i sosiale medier og oppfølging av mediesaker. For eksempel er det greit å ikke legge ut ting som pleier å utløse trolling fredag ettermiddag, for ikke sette i gang masse debatt inn i helgen når det gjerne er dårligere overvåkning- og svarberedskap. En omfattende studie av kommentarfeltet hos CNN.com viste dessuten at folk er i mer trollmodus på mandag og mer om kvelden enn morgenen.
2. Bruk teknologien
Bruk det som finnes av filtre på offentlige Facebooksider (det kan legges inn mengder av ord som gjør at innlegg som inneholder disse ikke blir publisert på egne sider, slik at for eksempel banneord eller hets av enkeltpersoner i organisasjonen kan hindres). Slett, skjul og blokker de som er drøye og gjengangere. Det bør selvsagt være rom for både frisk debatt og kritiske spørsmål, men verken organisasjoner eller virksomheter har noe ansvar for å gi plass til det som bikker over fra saklig kritikk og debatt til hets og trakassering. Det samme gjelder på Twitter. Å la det være fritt fram i feeden er ikke en investering i demokrati og ytringsfrihet, tvert imot kan det skremme stemmer unna og hindre viktig debatt.
3. Ikke oppsøk netthetsen
Hvis diskusjonen blir stygg, truende og personlig: Ikke oppsøk den. La andre sjekke ut kommentarfeltet eller Twitter i tøffe perioder og be dem heller si i fra om det er noe du faktisk må forholde deg til.
Det sentrale hensynet er å legge til rette slik at folk med viktige ting på hjertet fortsatt vil delta.
Jeg har også i perioder passet på å kun sjekke sosiale medier i arbeidstiden, i dagslys og med kollegaer i nærheten. Alt blir mye verre alene foran skjermen på kveldstid. Andre fikk jobben med å sjekke Twitter for meg når det var mye, slik at jeg kunne få et forvarsel om hvordan det så ut og varselmeldingene fjernet, slik at trykket ikke føltes så hardt. Jeg flyttet også twitterikonet lengst vekk på telefon og ipad, slik at varsler ikke synes hver gang duppedittene skal brukes.
5. Søk støtte og støtt andre
Finnes det en plan om et utspill eller en publisering på sosiale medier som det er grunn til å tro kan sette igang en slik runde på nett, så planlegg for dette. Ha gjerne forhåndsmobilisert beredskap fra aktuelle allierte til å delta på Twitter i forbindelse med en debatt på tv eller radio og sørg for at noen følger med på organisasjonens eller virksomhetens sider på sosiale medier, slik at det ikke blir noen hjemme-alene-trollfest der.
Pass også på deg selv, ved å melde til utvalgte at du gruer deg for den delen av offentliggjøring av en sak, slik at flere er oppmerksomme og kan være støttespillere. Det er viktig å slippe å stå alene i slike runder.
Husk at det også gjelder andre. Ser du noen kjente eller bekjente som opplever noe sånt: Send melding!
Det er dine grenser som gjelder
Det er så lett å ha en teoretisk holdning til et bredt rom for diskusjon og god takhøyde når det ikke er deg selv det handler om. Da koster det lite å mene at det er viktig å vise fram denne delen av debatten eller at du ikke må vise trollene at de treffer deg ved å blokkere dem.
Men hensyn til trollene er ikke viktig. Det sentrale hensynet er å legge til rette slik at folk med viktige ting på hjertet fortsatt vil delta, bruke engasjementet sitt og kjempe for saker de tror på og bidra til debatt og opplyst ordskifte.
Monica Lewinsky (ja, hun ja) jobber nå for tiden nettopp med nettmobbing og hets på nett. «Blocking is beautiful – muting is magic» er budskapet hennes i en festet Twitterpost.
Her er jeg helt enig. Blokker eller skjul alle som går over grensen - og da er det egen grense som gjelder, ikke utenforståendes oppfatning av hva som bør tåles.
(PS: Det er lurt å ha retningslinjer for siden, som det går an å vise til om noen reagerer på skjuling eller blokkering).
