Den forretningskritiske internkommunikasjonen
Endringene i arbeidslivet har ført til at internkommunikasjonssjefen har gått fra å være «grei å ha» til å bli forretningskritisk.
Trine Larsen
Trine er hodejeger og partner i konsulenthuset Hammer & Hanborg.
Som hodejeger har jeg de seneste årene opplevd at internkommunikasjon har fått mer tyngde hos kandidatene og topplederne jeg møter. Min teori er at det er de stadige endringene i arbeidslivet som har bidratt til at internkommunikasjon har fått en langt mer strategisk rolle.
Kultur for utvikling
Teknologi og digitalisering driver endringsprosessene framover i et stadig høyere tempo. Selskapene som skal lykkes i årene som kommer må derfor være gode på å innovere og på å tilpasse seg endrede rammebetingelser. Men, for å skape og bevare et innovativt selskap er det ikke lenger nok å bare rekruttere de mest innovative talentene.
Endringene skjer så fort at selskapene som skal lykkes også må bygge en egen kultur for utvikling og samhandling som gjør det lov å feile, og som oppmuntrer ansatte til å stille spørsmål ved det etablerte. En sånn bedriftskultur klarer du ikke å skape uten at du har gode ledere og tydelig internkommunikasjon.
Det betyr for eksempel at den som skal fylle den nye HR-rollen fremover blir nødt til å være sterk på kommunikasjon, siden HR har en så viktig kulturbyggende rolle i et selskap.
Positive til endring
I Hammer & Hanborgs årlige undersøkelse Kommunikatøren så vi i 2017 nærmere på hvordan fremtidens arbeidsliv vil kunne se ut. 65 prosent av respondentene opplever forandring som noe positivt. Kun 14 prosent oppgir at de er redde for å miste jobbene sine på grunn de raske endringene. Blant funnene kommer det også frem at mange mener at tverrfaglig kompetanse og et mer kreativt, fleksibelt og åpent arbeidsmiljø vil bli viktigere i fremtiden, og at det vil bli vanligere å jobbe prosjektbasert.
Respondentene peker også på at digitalisering og krav på høyere effektivitet fra kunder og markedet, samt behov for større grad av fleksibilitet bidrar til at selskaper må jobbe mer på tvers av både stillingsnivåer og fagområder.
Med andre ord virker det tydelig at den tradisjonelle silo-tenkingen er på vei ut. Nye organisasjonsformer krever at man kan kommunisere med forskjellige folk på tvers og dra i samme retning. Det bidrar også til at behovet for tverrfaglig kompetanse øker.
God internkommunikasjon = god ledelse
Endringene er så store og det skjer så fort at det å henge med internt er veldig krevende. Det å komme seg gjennom siloene blir derfor helt forretningskritisk, og det samme bildet ser vi gå igjen over alt. En organisasjon som legger opp til økt samhandling møter umiddelbart også krav om å tilrettelegge for god internkommunikasjon.
Når vi rekrutterer topplederstillinger ser vi at selskapene vi jobber med stadig oftere trekker frem gode kommunikasjonsevner som avgjørende. Velfungerende internkommunikasjon blir dermed enda mer synonymt med god ledelse.
Skal man lykkes med innovasjon, eller å bryte ned gamle siloer, så må man ha gode kommunikatører.
