Den privilegerte majoritetens ståsted
Et viktig skritt mot mer mangfoldighet er å være mer bevisst våre privilegier
og hvordan de påvirker våre muligheter til å leve fullverdige liv.
Thomas André Syvertsen
Leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Oslo Røde Kors. Tidligere kommunikasjons- og markedssjef i Oslo Pride.
Diskrimineringsvernet er sterkt i Norge, men vern mot diskriminering gir ikke i seg selv mangfold. Årsakene til manglende mangfold er mange, og de fremstår ofte som lette å tilnærme seg via handlingsplaner, strategier og i kommunikasjonsarbeid. Men i praksis viser mangfoldsarbeidet seg ofte mer utfordrende.
Kommunikasjonsfaglig er det mange måter å bidra til mangfold på. De mest åpenbare er grep man kan gjøre i eksternkommunikasjonen for å bidra til å spre positive holdninger til mangfold, bidra til et mangfoldig omdømme som igjen kan bidra til at en mer mangfoldig gruppe mennesker søker seg til virksomheten, være seg kunder, publikum eller potensielle ansatte. I internkommunikasjonen kan kommunikatører bidra til et mer åpent arbeidsmiljø som gjør at det er rom for mangfold blant ansatte.
Kommunikasjonsfaglig er det mange måter å bidra til mangfold på.
Trenger flere perspektiver
Men fravær av diskriminering uten nærvær av andre perspektive, skaper ikke en mer mangfoldig dialog eller et bedre samfunn i seg selv. Fravær av diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell legning og kjønnsuttrykk er kun et skritt i riktig retning.
«Norske redaksjoner er i praksis hvite, og vi har veldig lik bakgrunn.» Dette sa Trine Eilertsen i Aftenpodden, 11. juni i år. Eilertsen reflekterte rundt hvordan hennes møte med en mannsdominert bransje var i 1990-årene. Og hvordan en åpning for kvinner i journalistikken har bragt inn et større mangfold av diskusjoner og perspektiver i redaksjonene. «Når det gjelder minoritetene, så har vi ikke kommet langt nok i det hele tatt. Det handler ikke om at minoritetene skal være representert i redaksjonene for å gå ut og jobbe for sin egen kampsak. Det handler om at de skal komme inn her og gjøre våre diskusjoner bedre», fortsatte Eilertsen.
Norske redaksjoner er i praksis hvite, og vi har veldig lik bakgrunn.
Vi har alle utfordringer med å se ting fra andre perspektiver enn våre egne. Det å gå i seg selv er vanskelig nok for oss som individer, men det kan fremstå som en helt umulig oppgave for en virksomhet på 100, 500 eller 1000 individer. Hvordan få hundrevis av ansatte til å reflektere over egne holdninger og privilegier? Svaret er egentlig åpenbart. Vi gjør det ofte i strategiprosesser. Gjennom workshops, allmøter, undersøkelser og internkommunikasjon.
Men det krever en betydelig innsats. Det henger sammen med at vi har vanskeligheter med å bryte med strukturer som er tilpasset en privilegert majoritet. Det handler ikke nødvendigvis om manglende vilje, men vår oppfattelse av egne privilegier er sjeldent intuitiv. Har du noensinne vurdert hvilke privilegier du selv har, i kraft av hvem du er, og hvilken samfunnsgruppe du tilhører? Med mindre du tilhører en minoritet eller aktivt har jobbet med minoritetsspørsmål, er svaret sannsynligvis nei.
Lytt til og lær av andre
En ting vi bør ha lært av sommerens debatter og demonstrasjoner, er at den privilegerte majoriteten må bli flinkere til å vurdere egne privilegier og sette seg selv inn i andres posisjon. Kan mine privilegier være et hinder for andre? I så fall hvordan? Det at du selv ikke ser en utfordring i noe, innebærer ikke at andre ikke kan ha en utfordring. Lytt til og lær av minoritetene rundt deg. Mangfold handler ikke bare om representasjon, men også om bevissthet rundt egne privilegier.
Fra mitt ståsted har jeg sett et tydelig skifte blant mange større virksomheter i Norge de siste fem årene. I Oslo Pride har jeg jobbet med et knippe samarbeidspartnere og møtt flere potensielle nye virksomheter å samarbeide med. Tidligere var det rene kommersielle interesser som drev næringslivsaktørene. De så på det som en god markedsføringsmulighet inn mot en pengesterk gruppe, men etterhvert som forståelsen for skeivt mangfold har økt i samfunnet og blant arbeidstakere, har også bevisstheten rundt fenomener som rosavasking økt hos næringslivsaktører. Og de vet dette kan slå tilbake på dem selv, både fra publikum og også fra egne ansatte.
Sosiale medier har gjort det langt enklere å påpeke dobbeltmoral og tomme ord hos oss alle. Og bevisstheten smitter, både internt og eksternt. Innfallsvinkelen til partnerskap har utviklet seg fra en mer privilegert majoritets ståsted, til et ståsted hvor næringslivet oftere lytter til andre. Og resultatet er bedre for alle parter. Skeive har egne ansattnettverk i mange av de største bedriftene i Norge. De møtes på tvers av arbeidsgiver og utveksler erfaringer og påvirker bedriften i stadig mer mangfoldig retning.
Men mange minoriteter er ikke like privilegerte som skeive i Norge og blir ikke like aktivt lyttet til. Innvandrere og funksjonsnedsatte løfter gjentatte ganger frem at de sliter med å få innpass i norsk arbeidsliv. Og ikke alle skeive er like prioriterte som homofile. Personer som bryter med flertallets normer for kjønnsuttrykk, er ofte marginalisert. Og dobbeltminoriteter opplever ofte mer motgang enn andre. Her gjenstår enda mye arbeid.
Mangfold styrker virksomheten
Argumentene for at mangfold beriker virksomheter, er mange. Jeg har til gode å se noen studier av at større virksomheter som ikke ble etablert mangfoldige, har blitt mangfoldige uten en betydelig og målrettet innsats. Derfor vil enhver virksomhet ha godt av å ha et avklart forhold til de privilegiene som følger oss i hverdagen. Og sikre at andre perspektiver enn de dominerende får spillerom i hele virksomheten.
Og om du syns det er vanskelig å manøvrere i en stadig mer mangfoldig hverdag, tenk igjennom hva som får deg til å oppleve det slik. Det er sannsynligvis mindre komplisert for deg å konsentrere deg om å behandle folk med verdighet, enn det er for andre å bli uverdig behandlet.
Sommerens debatter om rasisme og mangfold løftet bevisstheten om utfordringer i samfunnet. De av oss som er samfunnsbevisste og ønsker å utgjøre en forskjell, har forsøkt å sette oss inn i erfaringene til andre og lytte. Og som kommunikatører bør vi både være gode lyttere og samfunnsbevisste.
Bruk litt tid på å vurdere dine egne privilegier. Og hvordan står det egentlig til med mangfoldet på arbeidsplassen din? Og hvordan kan du som kommunikatør bidra til å gjøre virksomheten din mer mangfoldig? For om vi er helt ærlige, er sannsynligheten for at virksomheten din har godt av å bli mangfoldig, større enn at den er mangfoldig nok.
Oppdatert 21/9-2020 med korrekt tittel på forfatter av innlegget.
