Den som tier

Fakta

Maren Bækkelund Ellingsen
Maren jobber som seniorrådgiver hos WergelandApenes. Hun er gjesteblogger på PRprat.

Det har stormet i politikkens kulisser om dagen. Ingen misunner Arbeiderpartiet den grisete situasjonen de nå står med slagstøvlene sine langt nedi. Det er en vond og vanskelig smørje av enkelthendelser og ukultur som nå detter ut av skap og bøttekott. 

Det er mange som har påpekt at dette reflekterer en ukultur som har vært der i mange år og som «alle» har sett og visst om. Hvorfor har det da fortsatt? Sannsynligvis fordi vi frem til #Metoo har akseptert at «sånn er det bare», og trukket på skuldrene. 

Herfra blir det annerledes.

Tilrettelegg for tilbakemelding

Da lokalpolitiker Line Ona sto frem på NRK som en av varslerne i Giske-saken, trakk hun også frem hvor godt ivaretatt hun har blitt av partiledelsen i Arbeiderpartiet. «Jeg vil fortelle alle de andre som har opplevd ting at det er trygt å varsle til Arbeiderpartiet. Jeg har blitt godt behandlet og tatt på største alvor etter at jeg gikk til Jonas Gahr Støre med min historie i romjula.», sa hun.

En ledelse som tilrettelegger for – og verdsetter – tilbakemeldinger fra ansatte, og som belønner den formen for interne tilbakemeldinger og åpenhetskultur, bidrar til at hendelser som Arbeiderpartiet nå håndterer, kan unngås.

Mange norske virksomheter smykker seg gjerne med en åpen og ærlig bedriftskultur. Det i motsetning til internasjonale virksomheter, som vi oppfatter som mer hierarkiske og fryktbaserte overfor ledelsen. Men helt flatt og åpent er det heller ikke på alle norske arbeidsplasser.

Bygg tillit

Som kommunikasjonsrådgivere opplever vi å få presentert ulike versjoner og perspektiv, avhengig av hvem som er i rommet. Mange modererer seg gjerne når ledelsen er tilstede, og det blir et opplagt gap mellom det som formidles til ledelsen og det som er den reelle opplevelsen blant ansatte. Noen ledere er klar over gapet og jobber for å skape tillit som kan minke gapet og sikre riktig åpenhet i virksomheten.

Ingen virksomhet ønsker å gjøre seg avhengig av eksterne rådgivere for å sikre permanent god kommunikasjonsflyt og tillit internt. Derfor må det jobbes aktivt med tilbakemeldingskultur og intern kommunikasjon, nettopp for å sikre en robust og åpen organisasjon – som sørger for strake pucker og mindre misnøye.

Belønn ærlighet

I arbeidet med å skape god tilbakemeldingskultur handler det om belønning. Fra organisasjonspsykologien vet vi at den oppførselen ledelsen verdsetter og gir belønning i form av oppmerksomhet, inkludering eller opprykk, forsterkes og skaper kultur.

Ukultur fremmes blant annet av ledere som omgir seg med løgnere. Ledere som ikke liker motstand, selv om den er vel begrunnet. Som hindrer karriereutvikling for dem som snakker sant.

Dette fører i verste fall til ukultur av typen som diskuteres heftig på Youngstorget nå. Gjennom årene må det jo være flere som har registrert og protestert – inni seg. Det måtte en hashtag til for å snakke høyt.

Å gi og skape rom for tilbakemeldinger kan læres og trenes på. Både av ansatte og ledere.

Det ligger et ansvar hos lederne, som må tåle å ta imot, og forvalte tilbakemeldinger konstruktivt. Samtidig hviler det et ansvar på ansatte, som må trene seg på effektive og relevante tilbakemeldinger, og skjønne hva som er verdt å melde fra om – og ikke.

Det er en klar tendens at norske virksomheter ønsker å være åpne og transparente. Og med godt klima for tilbakemeldinger mellom alle nivå i virksomheten, tilrettelegges det for nettopp dette.

Godt – og åpent – 2018!