Digital detox – en ny medietrend

Skrevet av

Trine Syvertsen, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Hun er gjesteblogger på PR-prat. (Foto: Ram Gupta)

43 prosent av nordmenn mener de bruker mobilen for mye. Det viser tall fra Kantar Media Interbuss for desember 2018. Norge ligger høyest av de nordiske landene, og hver tredje som beskriver overforbruk, forsøker å redusere, ifølge en undersøkelse fra Deloitte.

Teknologimotstand

Digital detox har mange fellestrekk med tidligere tiders mediemotstand og teknologimotstand – vi kjenner igjen argumenter fra protester mot telefonen, kino, tegneserier, tv og video. Men hver periode byr også på noe nytt. I to nye forskningsprosjekter undersøkes problemer knyttet til invaderende medier fra et regulerings-, bransje- og brukerperspektiv. Vi intervjuer blant annet brukere som detoxer på egen hånd eller organiserer detox-aktiviteter og kampanjer.

Blant verdiene som særlig motiverer detoxere, er tilstedeværelse, produktivitet og livsstil. Mobilen og digitale medier oppleves som en hindring for å leve her og nå og for å ha nær og ekte kontakt med venner, familie og kolleger. Mange rapporterer at produktiviteten deres er truet, de har vanskeligere for å fordype seg og blir avbrutt i arbeidet av varsler og meldinger. Mange som prøver seg på en detox, ønsker seg rett og slett en mindre mediestyrt livsstil der de kan være ute i naturen uten å måle hvert skritt på mobilen og ha kulturopplevelser uten å dokumentere dem i sosiale medier.

Stadig ny kritikk

Digital detox er en del av motreaksjonen mot globale teknologiplattformer som the Economist i 2018 ga navnet «Techlash». Selskapene kritiseres blant annet for illegitim utnytting av persondata, undergraving av demokratiske prosesser og avhengighetsskapende design. Det varierer imidlertid hvor kritiske detoxerne er mot plattformene. Mens noen sverger til en mer analog livstil med gamle Nokia-telefoner, platespillere og besøk på brettspillkafeer, er det en annen gruppe digitale kunnskapsarbeidere – journalister, bloggere, PR-folk, kommunikasjonsarbeidere – som har gått på en smell eller føler at «alltid-pålogget»- livsstilen ikke er bærekraftig.

Et eksempel er Arianna Huffington, grunnlegger av Huffington Post, som etter en periode med utbrenthet startet selskapet Thrive Global, som blant annet argumenterer for mobilpauser. Arianna Huffington driver et stort «wellness»-imperium, drar i gang kampanjer, selger bøker og promoterer produkter, for eksempel en mobilseng som du kan legge mobilen din i, før du selv går og legger deg. Her er det fortsatt «We love digital technology!» som er slagordet, målet er bare å finne riktig balanse i livet.

Nytt marked

Det er for tidlig å si noe sikkert om hvilke konsekvenser digital detox vil ha for mediebransjen. Men det er neppe grunn til å forvente noen massiv utmeldelse. Mange forsøker å finne en digital løsning på problemene ved å endre innstillingene eller bruke apper som Hold og Moment. Noen forsøker en sosial løsning og gjør avtaler med familie eller kolleger om mobilfrie middager, hytteturer eller møter. Digital detox likner på andre former for egenregulering – av matinntak, trening, alkoholforbruk – og også her er det en voksende bransje for kommersielle løsninger: coacher, konsulenter, treningsopplegg, reiser selvhjelpsbøker. Også når det gjelder digital detox, er imidlertid tilbakefall mer regelen enn unntaket, så mange vil ende opp med å stadig prøve nye metoder.

Krav om ansvarlighet

Det vi har sett i 2018, er imidlertid et krav til en tydeligere ansvarlighet fra bransjen: krav om større gjennomsiktighet om hvordan tjenester designes og hvordan brukere utnyttes kommersielt. Bransjen responderer med nye verktøy for å regulere bruken. Vi har også sett nye debatter om regulering både på samfunnsnivå og i regi av skoler, arbeidsplasser, helseinstitusjoner mv. Det skal ikke mye fantasi til å spå at dette også blir en sterk trend i 2019.

Innlegget er basert på et foredrag på Medietrender 2019.