En dag med presidenten
Tenk at jeg var så heldig å få intervjue selveste presidenten. Ikke fordi det er valg 3. november, men fordi vi har en president som vi burde høre mer på.
Erlend Lønnum, redaktør i Språknytt og seniorrådgiver i Språkrådet. Fast blogger på PR-prat.
Det var til det ærverdige Slottsbiblioteket jeg inviterte presidenten forleden dag. Der ble jeg møtt av en strålende og frittalende leder. Det ble et møte jeg sent vil glemme. Takk, ærede president, for at du byr på deg selv og lærer oss at vi ikke skal ta for gitt de rettighetene vi har.
Presidenten har ordet
Aili Keskitalo er president på Sametinget. Hun er president for samene og de samiske språkene i Norge. Hun representerer det store mangfoldet vi har her i landet.
Det er sterkt å høre henne fortelle. Bare hør om den gangen da hun satt med sin nyfødte datter i armene på Hammerfest sykehus.
– Det jeg ville aller mest, var at ungen min skulle være samiskspråklig. Da tenkte jeg at ja, da er det jeg som må gjøre noe med det. Så begynte jeg å snakke samisk til henne, selv om det var uvant og hørtes rart ut, for jeg hadde norsk som førstespråk da jeg vokste opp. Og siden samisk ikke var velkomment i Kyst-Finnmark på den tida, torde jeg ikke å snakke høyt til ungen. Jeg måtte hviske.
Dette er en av mange sterke historier om folk som vokser opp med et mindretallsspråk. Det gjelder ikke bare urfolksspråkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, men også norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes.
Selv representerer jeg det privilegerte flertallet og den norsken vi kaller bokmål. Jeg trenger ikke å tenke så mye over de språklige rettighetene mine. Jeg tar dem for gitt.
Det samme gjelder ikke for mindretallsspråkbrukerne. Sametingspresidenten vet hva hun snakker om:
– Du kan ikke ta noe for gitt, og du kan ikke forvente offentlige tjenester på ditt eget språk. Du kan ikke forvente at skoleverket eller barnehagen støtter det språket som barna dine snakker. Du kan ikke forvente at det finnes et medie- eller kulturtilbud som bidrar til å styrke språkrikdommen. Slikt svekker tilliten til det offentlige.
Alle som bruker et mindretallsspråk, reflekterer mer over språkbruk, rettigheter, verdien av språk og flerspråklighet, mener Keskitalo.
- Det å bevare og styrke et språk krever både politisk støtte og aktive, personlige valg, sier Keskitalo.
Du kan ikke forvente offentlige tjenester på ditt eget språk.
Ministrene får ordet
Ministrene i hovedstaden har altså noe å svare for. Og svare skal de, på den digitale Språkdagen 3. november. Da skal debattleder Fredrik Solvang diskutere den nye språkloven med blant andre kunnskapsministeren og kulturministeren.
Kulturminister Abid Raja er allerede klar i sin tale: «Vi skal ta vare på norsk. Samtidig meiner eg at språkleg mangfald er eit gode, ikkje eit problem. Eg meiner det er svært viktig å følgje opp språkmangfaldet i skulen. Det gjeld ikkje berre bokmål og nynorsk. Vi må også styrkje dei samiske språka, dei nasjonale minoritetsspråka og norsk teiknspråk.» uttaler han i neste nummer av Språknytt.
Og det er på Språkdagen du kan høre sametingspresidentens refleksjoner i sin helhet.
Vi bør lytte mer til stemmen fra nord.
