Få mer ut av Twitter
Til tross for lave tall oser Twitter av innhold du kan bruke kommunikasjonsfaglig. Her er tre case til inspirasjon.
Miriam Follesø. Kommunikasjonsrådgiver i Politiets utlendingsenhet. Utdannet retoriker. Blogger fast på PR-prat.
Per 1. november 2019 var det ifølge IPSOS MMI kun åtte prosent i den norske befolkningen som bruker Twitter daglig. Til tross for lave tall oser mikrobloggtjenesten av innhold du kan bruke kommunikasjonsfaglig. Her er tips illustrert ut fra tre eksempler:
1. Omdømmebygging gjennom brukerinvolvering, innsikt og respons
Hva engasjerer de du ønsker å nå? I vinter hadde NRK enda en suksess med sakte-TV, på Twitter kjent under emneknaggen #NRKSvalbard. Seere skrev tilbakemeldinger på programmet via Twitter og brukte emneknaggen, og mange av meldingene ble vist på TV-skjermen. Samtlige fikk også tilbakemeldinger på Twitter av ansatte i NRK. Hva vinner NRK på dette?
Å bli sett av en merkevare, organisasjon, institusjon, politiker eller bedrift kan påvirke avsenderens omdømme hos mottakeren – selv om kontakten kun skjer digitalt.
Seere opplever å bli sett og motiveres til å gi respons på programmet. Blant annet var det mye engasjement rundt musikken som ble spilt mens Hurtigruten seilte langs Svalbard. Å bli sett av en merkevare, organisasjon, institusjon, politiker eller bedrift kan i mange tilfeller påvirke avsenderens omdømme hos mottakeren – selv om kontakten kun skjer digitalt.
I tillegg gir innholdet i tilbakemeldingene en pekepinn på hvem det er som tar utfordringen om å kommentere innholdet på skjermen. Hva inneholder responsen, hvilke temaer engasjerer, på hvilken måte? Om tilfanget av respons er høy nok kan Twitter-meldingene også være en uformell temperaturmåling på hvor tilfredse brukerne er med produktet.
Videre kan det virke positivt og motiverende internt å se at mottakerne "der ute" er engasjert. Kanskje dukker det opp tegn på at interessentene for innholdet er mer sammensatt enn først antatt, eller at strategien for å nå målgruppene må justeres.
En annen bonus er at brukerne kommer i kontakt med hverandre gjennom emneknaggen og kan diskutere seg i mellom. På den måten bidrar #NRKSvalbard til et digitalt fellesskap som kommer merkevaren, i dette tilfellet NRK, til gode. "Reklamen" er gratis, og kan bli oppfattet langt mer troverdig enn en forhåndsbetalt Twitter-annonse.
2. Nettverksbygging og digitale relasjoner
Apropos å bli sett. Hva betyr det for kundene dine eller mottakerne av ditt budskap, å bli fulgt tilbake? Da fotballegenden Erling Haaland scoret to mål i en Champions League-kamp 18. februar, var responsen på Twitter enorm. En av postene fikk 44 000 likes på få timer, og flere hundre kommentarer. Det som gikk igjen utover hyllest av Haalands prestasjon, var: Kan du følge meg tilbake? Indirekte: Har du sett meg?
Det er ingen overraskelse at det ofte er lettere å bygge digitale relasjoner og dermed øke følgerskaren til en person, et forbilde, en idrettsstjerne, politiker eller kjendis, fremfor en merkevare eller institusjon. Kommunikasjonsfaglig handler det gjerne om å bygge en karakter gjennom identifikasjon, at det er noen å kommunisere med fremfor noe.
Dermed handler det ikke bare om å bli sett, men også hvem som ser, og strategisk bruk av dette i en kommunikasjonsstrategi.
På en annen side kan det være motsatt, hvis merkevaren har høy status. Noen foretrekker gjerne at den offisielle Twitter-kontoen til en bedrift følger deg tilbake, fremfor at den daglige lederen som du ikke har noe forhold til, gjør det. Dermed handler det ikke bare om å bli sett, men også hvem som ser, og strategisk bruk av dette.
Noe som kan sikres gjennom å avklare følgende spørsmål: Hvilken policy har vi for å følge brukere tilbake i sosiale medier? Hva skjer om noen vi følger tilbake deler noe vi ikke kan stå inne for som organisasjon, vil det da være sikrere å la være å følge? Eller trumfer det at brukeren blir sett, risikoen ved eventuell identifisering med innholdet fra de en følger? Disse spørsmålene utløser i seg selv interessante kommunikasjonsfaglige drøftinger, som er nyttige når en skal utarbeide en strategi for digital relasjonsbygging og tilstedeværelse i sosiale medier.
3. Twitter som push-kanal
Du er kanskje ikke overbevist om at prioritering av Twitter-bruk har noe å tilføre din bedrift, da mange har inntrykk av at det primært er opinionsdannere, politikere og ansatte i mediebransjen som er aktive i kanalen. Gjør som Aftenposten, flytt innholdet til egne plattformer og få klikkene selv! Bruk Twitter som en push-kanal til ditt innhold. Da Fjordmans debattinnlegg vedrørende NRKs 22. juli-serie ble publisert i Aftenposten, kom det en rekke reaksjoner på Twitter. Reaksjonene ble til viktige diskusjoner.
Gjør som Aftenposten, flytt innholdet til egne plattformer og få klikkene selv!
Debattredaktøren i Aftenposten tok skjermdump av kritiske tilbakemeldinger på Twitter og flyttet innholdet til avisens plattform der redaksjonen besvarte mange av reaksjonene. Effektivt! Men hvorfor? Det åpner opp innholdet i kritikken for lesere som ikke bruker Twitter, det viser engasjement for Aftenpostens debattstoff, og det gir merverdi for Aftenposten å bruke lesernes engasjement via Twitter som en inngangsport til egne plattformer der de selv eier innholdet. Samtidig viser avisen en offensiv tilbakemeldingskultur ved å besvare kritikken kommentar for kommentar, fremfor ett generelt svar.
Twitter-søk
Vi har neppe jobbet like digitalt før som vi gjør nå, med tanke på situasjonen verden står i og økt bruk av videokonferanser og nye måter å utføre oppgaver på. Har du en ledig stund på hjemmekontoret kan du for eksempel ta noen raske søk og se på hvordan bedriftens merkevare omtales på Twitter i disse dager. Er det noe du kan bruke til bedriftens fordel, tross denne vanskelige tiden? Samme øvelse kan være like nyttig på plattformer som Facebook og Instagram, alt ettersom hva merkevaren er og hvilke målgrupper en har.
