Grenseløs kommunikasjon
Skal vi nå frem med viktige budskap, må vi lage brukeropplevelser som er gode for alle – uten hindringer som stenger noen ute. Vi må kommunisere slik at alle forstår, også på tegnspråk, samisk og mange andre språk. Grenseløs kommunikasjon krever både vilje og evne. Den gode nyheten er at teknologien er i ferd med å hjelpe oss.
Onar Aanestad
Onar jobber som kommunikasjonsdirektør i Difi. Han har tidligere vært fast blogger på PR-prat.
Verden blir mer grenseløs. Bare i Norge bruker innbyggerne 300 forskjellige språk, ifølge IMDi. I tillegg til norsk er samisk, kvensk, romanes og romani anerkjente regions- eller minoritetsspråk i Norge. Også norsk tegnspråk er anerkjent som et fullverdig språk.
Som kommunikatører har vi et særlig ansvar for både å ivareta rettigheter og å finne måter å nå frem med viktige budskap på. Til nå har tilgjengelighet på nett primært handlet om blinde og svaksynte. Selv om tegnspråk har status som fullverdig språk, er det lite offentlig informasjon på tegnspråk. I andre tilfeller lar vi være å oversette til samisk – et annet offisielt språk – når vi burde. Årsaken er nok at det blir for mye styr og en ekstrakostnad vi ikke har budsjett for.
Som kommunikatører har vi et særlig ansvar for både å ivareta rettigheter og å finne måter å nå frem med viktige budskap på.
«Tegnspråk på nett? Er det nødvendig? Kan de ikke lese?»
Da jeg jobbet i Statens pensjonskasse, bestemte vi oss for å nå ut med informasjon om pensjonsreformen til alle. Vi utviklet blant annet nettsider og filmer på tegnspråk. Vi oversatte ikke alt, men det viktigste. Det var verken spesielt vanskelig eller dyrt, men vi måtte jobbe annerledes med oversettelsene enn vi var vant med. Oversettelsene kostet også litt mer enn fra norsk til engelsk.
Ganske mange, også eksperter på tilgjengelighet, var skeptiske til om tegnspråk på nett var nødvendig. Kan ikke de døve lese? var et spørsmål som gikk igjen. Jo, mange kan det. Men de som er født døve, har tegnspråk som morsmål og norsk som andrespråk. Fordi tegnspråk er bygget opp helt annerledes enn det norske skriftspråket, kan døve slite med å lære seg norsk som andrespråk. Utfordringene mange døve møter kan sammenlignes med lese- og skrivevanskene som vi vet at mange nordmenn sliter med. Hovedutfordringen var forståelse for og holdningen til tegnspråk. Selve løsningen var enkel.
Vi bør altså utvikle forståelsen for når det er nødvendig og riktig å bruke tegnspråk. Vi trenger også mer erfaring på hvordan vi kan oversette til og kommunisere på tegnspråk.
«Det kostet for mye, så vi lot være å oversette til samisk»
For en tid tilbake fikk min nåværende arbeidsplass kritikk fordi vi hadde sendt informasjon på norsk til innbyggere i en samiskspråklig kommune. Vi burde sendt informasjonen på samisk. Vi hadde ikke forstått behovet og viktigheten godt nok.
En medvirkende årsak til at vi hadde valgt å ikke oversette til samisk, var en ganske stor merkostnad. Oversettelsesbyrået fortalte at oversettelse til samisk koster tre til fire ganger mer enn til større språk som engelsk og polsk. Ifølge byrået er det to årsaker til det. Den ene er knapphet på personer som kan oversette til samisk. Den andre er at byråene ikke bruker automatiske oversettelsesverktøy fra norsk til samisk, slik de gjør ved oversettelser fra norsk til engelsk, polsk eller urdu. Jeg tror det fører til færre oversettelser til samisk, til tross for at det kan være i strid med loven. Utfordringen handler mye om forståelse, men også om hindringer vi kanskje kan gjøre noe med.
Snart kan vi kommunisere på tvers av språk og grenser
IMDi forteller at vi bruker mer enn 300 språk i Norge i dag. For de fleste av oss virker det som en umulig oppgave å kommunisere på så mange språk. En felles europeisk oversettelsestjeneste kan være løsningen.
Blant de mange spennende prosjektene min nye arbeidsgiver Difi deltar i, er arbeidet med EUs automatisk oversettelsestjeneste CEF eTranslation, en byggekloss i EUs program Connecting Europe Facility (CEF). Programmet skal fremme kommunikasjon og handel på tvers av landegrenser.
Satsingen er mer enn en europeisk vri på Google Translate. Fra juni 2017 skal du kunne sende en klage digitalt på norsk til en hotelleier i Tyrkia, og via automatisk oversettelsesverktøyet kan hotellansvarlige lese og svare på klagen på sitt morsmål.
Trenger vi å samordne arbeidet med oversettelser?
I dag er ikke kvaliteten på den norske oversettelsen i byggeklossen CEF eTranslation god nok. Arbeidet for å videreutvikle verktøyet er i gang. For at automatisk oversettelse skal fungere, må vi samle stadig flere datafiler som inneholder oversatte tekster og metadata – langt på vei slik Google Translate fungerer. I dag mangler mange etater et system for å ta vare på og gjenbruke datafiler med både kildetekster og oversatte tekster.
Nå ser vi starten på «språkuavhengige» digitale tjenester som vil revolusjonere kommunikasjonen på tvers av landegrenser, bryte ned språkbarrierer og redusere behovet for dagens oversettelsestjenester. Irland, Spania og delvis Finland og Nederland har allerede tatt flere steg for å samordne offentlige oversettelsestjenester. Vi bør følge arbeidet med stor faglig interesse.
Kanskje er tiden inne i Norge for å utvikle en nasjonal strategi for grenseløs kommunikasjon. Slik at alle kan forstå.
